Jada, jeg sto opp i dag også. Sånn ca kl 06.45. Det er rimelig vanlig at jeg setter beina i golvet ved de tider. Jeg må innrømme at jeg ofte går og setter meg i senga med en kaffekopp etterpå. Det er en av de små «gledene» ved å ikke være så bundet av klokka hver dag som jeg har vært før. Og så er det av ren skjær nødvendighet. Skrotten er ikke brukbar på den tida egentlig. Men sove vil den ikke.

I dag skulle jeg rekke toget. Så da ble det ingen kaffekopp. Heldigvis var jeg kun sjåfør til stasjonen, og jeg kunne dra hjem etterpå. Det var fint. For dagens fysiske aktivitet ellers besto stort sett kun av en tur til postkassa og et par turer mellom husa her for å rydde litt før vinteren tar over utearealene.

Det var i grunn det eneste jeg orket. På søndag gjorde jeg nemlig dette for første gang på fire år:

Foto: Mari Anne Dale

Og dermed betaler denne kroppen med blant annet ekstra stivhet, helsikes smerter og sånn vanlig stølhet som alle opplever etter noe sånt. Men jeg har fått gjort bittelitt stillesittende nytte for meg, så da er jeg sånn tålig fornøyd allikevel.

Og for en opplevelse søndagen ga! DET er faktisk det aller viktigste og det som motiverer for å stå opp igjen og igjen! #jegharståttopp, til og med i dag!