Hold på så mange rutiner som mulig. Det er det de oppfordrer til de som gir råd om hvordan det kan være lurt å forholde seg til alvorlig sykdom og annen krise i hverdagen.

Det har ikke vært så lett de siste ukene. Det skal jeg innrømme. Rutiner stopper seg fort når energinivået er så lavt som det faktisk er. Forsettet om å ta vare på hvert sekund og gjøre mye av det jeg har lyst på er godt. Godt, men ikke alltid gjennomførbart med den energien det faktisk rådes over. Energi, forventning, behov og gjennomføringsevne står ikke akkurat i stil til hverandre, for å si det sånn. Målet er at det skal bli litt bedre etter hvert. Og etter hvert at litt mer energi må omgjøres til litt mer rutine. Jeg må ta hverdagen tilbake. I alle fall litt av den.

I dag fikk jeg til noe. For første mandag på seks uker klarte jeg å karre meg på trening. Jeg har rørt meg hele tida, men denne treningsgruppa har jeg ikke vært en del av siden før jeg dro på rehabilitering. Og de som har lest friluftsheidi.blogg.no vet at selv om jeg kom fort hjem fra rehabilitering, så har ukene gått med til andre utfordringer.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag tok jeg litt av hverdagen tilbake. Oppmøte klokka ti for en time felles aktivitet ledet av fysioterapeut. Jeg iførte meg treningsklær for å trene. Ikke bare for kompresjon etter operasjon. Slik som jeg har gjort de siste ukene. Og selv om det var fysisk utfordrende både med styrketrening og ikke minst balanse, så var det ganske så ålreit å være del av noe. I alle fall for en times tid. At dusjen etterpå holdt på å ta knekken på meg og resten av dagen har gått med til å komme meg igjen, i alle fall nok til å lese litt og skrive litt blogg, får så være. Det går nok bedre etter hvert.

Målet er å finne en hverdag som oppleves meningsfull. Jeg vil kjenne meg som et menneske.