I dag har jeg lært noe om mestring. Jeg syns jo egentlig jeg kan litt om det fra før. Yrkesskadd antakelig. I alle fall nok til å synes at temaet er relativt interessant. Og i dag har jeg altså utforsket temaet egen mestring. Poenget er da altså å flytte fokus. Å flytte fokus fra det jeg ikke får til og over til det jeg faktisk fikser. Det jeg mestrer. 

I den forbindelse så befant jeg meg plutselig i en situasjon som i alle fall ikke jeg trodde jeg var i nærheten av å mestre. 

Det handler altså om å hindre en rund gjenstand, ball eller ballong, i å dette i bakken. Som vanlig blir jo undertegnede en smule ivrig i slike situasjoner. Dette kan jo i tvilstilfeller kategoriseres som et slags ballspill. Et, vil noen påstå, noe overdrevet engasjement fører rett som det er til at jeg befinner meg i en eller annen usannsynlig situasjon. Denne gangen lå kroppen vannrett og i full strekk med det formål å hindre ballongen i å gå i bakken da. Og når den stuttbutte strekker seg ut i fart så oppnås tydeligvis mirakler. I alle fall i dag. Hånda traff ballongen og til alles overraskelse så fortsatte spillet. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For meg var det bare å komme meg på beina. Heldigvis skjedde det hele såpass nære bakken at den eneste bivirkningen i ettertid var litt gress og grønske på skroget. Hele skroget i sin fulle 164 cm lengde, faktisk.

Sånn jeg husker det så var dette altså en tilnærmet perfekt keeperredning av typen Thorstvedt ville ha applaudert. Og endelig kom altså keepererfaringen til nytte. Selv om jeg ikke har så mye som et snev av keepertrening, så har jeg da erfaring, må vite. Ittnå som en keeperredning i ny og ne for å booste mestringsfølelsen. Mestring ble det i alle fall selv om øvelsen generelt nok var mer preget av innsats enn av evne. 

Høsttrendene er i butikken. Har jeg hørt. De har nok vært der lenge. Det er bare det at akkurat jeg oppdaget at det var høsten for en dag eller to siden. Plutselig oppdaget jeg at det begynte å blåse gult bjørkeløv over plenen og det er mørkt om kvelden. Veldig mørkt. Og til langt utpå morran, faktisk. Kom visst brått på, det her.

Jeg har selvfølgelig ingen anelse om hva som er trendy i høst. Jeg har ikke beveget mitt legeme i nærheten av noe som likner en konfeksjonsforhandler på månedsvis. Og det jeg leser på nett handler om helt andre ting. 

Trendene i nittenpilogbue derimot, har jeg bildebevis nok til å vite noe om. I den grad det var trender da. Det var i alle fall det vi ble iført den høsten det var så bratt, eller 1976 som det også kalles. 

Rosa ullgenser, garantert hjemmestrikket, under mørkebrune tunikakjoler, hjemmesydde. Hvite strømpebukser og knallrøde lakksko. Røde lakksko er vel i grunn det eneste av dette jeg godt kunne funnet på å iføre meg i høst. Antakelig lurt med samme hælhøyde som i 1976, for balansens skyld. 

I tillegg kan nåtidens forsøk på å krølle håret i «naturlige» lokker fort likne på bildet… Har visst øvd for lite. Ifølge Anne Lindmo er det aaaalt for tidlig å begynne med strømpebukser så tidlig på høsten som nå, så jeg må nok dessverre stå over de hvite med flettemønster noen uker til. Ullgenser har jeg brukt lenge, og tunikakjole? Det er noe forlokkende ved fasongen. Skal vi matche i høst, Anita, eller er det noen nye trender vi bør slenge oss på i år?

«Det eneste jeg husker av det lærerne sa på ungdomsskolen er han som hevdet «det er godt med alt som er unnagjort»», sa min gode kollega. Dermed var hjernen i gang. Hva husker jeg fra ungdomsskolen egentlig? 

Selvfølgelig en hel haug med uoffisielle greier. Drama og tenåringskriser og verdensproblemer og fryktelig mye sladder… et eneste langt kaos med hvem er sammen med hvem i dag, hva sa egentlig hu til hu andre, hvem henger med hvem i friminuttet og hvor langt nedi 501-buksa skal ballgenseren stappes denne uka? Jeg kjenner ikke noe behov for å uttrykke noe som helst mer konkret om dette akkurat i dag. Men hva sa egentlig lærerne?

«Ladies and gangsters!» Var den faste morgenhilsenen fra kontaktlæreren på ungdomsskolen på vei inn gjennom klasseromsdøra. Han valgte å møte ladiene og gangsterne med et smil hver dag. Godt jobba!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg husker egentlig kun to andre ting: «nå får di faan skjæra meg holde kjeften på døkk!» var det en annen lærer som brølte. Sikkert ikke bare en gang og garantert helt fortjent. Den gangen også. Og det virket. I alle fall der og da. Selv om pedagogikken bak utspillet ikke er helt klinkende klar. 

Den andre jeg husker er han som ble så forbanna at han kylte nøkkelknippet i pulten så det sang. Jeg husker ikke hva han sa. Men han var lærer i det spenstige valgfaget maskinskriving! Touchmetoden satt atskillig bedre etter det nøkkelknippet. Pedagogisk teori også her ukjent. 

Og det er i grunn godt med alt som er unnagjort. Ungdomsskolen og slikt!

«Abonnenten har slått av eller kan ikke ta telefonen akkurat nå. Legg igjen beskjed etter pipetonen.» Nå har jeg fått dette svaret så mange ganger at jeg allerede legger på etter «ab…». Legge igjen beskjed? Ånei! Men jeg burde antakelig vrælt «Ring meg!!!» Lette på tråden kan de vel i alle fall ikke beskyldes for å være.

For oss som minnes telefon med skive som måtte dreies rundt til alle nummerne var slått og som også minnes at retningsnummer var noe nymotens som kom. For slike som meg med andre ord. For oss kan det være artig å se minner etter gamle telefonlinjer. Vi vet jo hva telefonstolper og telefonledning er og vitsen med dem og vi kjenner begrep som telefonbord, telefonbok og telefonkatalog. For ikke å snakke om telefonkiosk…

Artig da å ta bilde av gamle telefonbokser brukt av tømmerfløtere langt til skogs. Ta bilde med smarttelefonen selvfølgelig. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Damer kan og damer vil! Javisst! Vi kan hogge ved, være sjef, kjøre traktor… eller noe helt annet. 

Jeg prøver meg også gjerne på det meste. Også ting jeg definitivt ikke kan. Men ærlig talt! Jeg er elendig med drill!  Den har en lei tendens til enten å gå for fort eller for sakte og skruene er visst nødt til å ende på skrå… Jeg må da være mer enn gjennomsnittlig klønete. 

Unnskyldning? Når småbruker og samboer er byggmester og handymann blir ikke behovet for min innsats med blant annet drill veldig stort. For å si det mildt! Mangel på mengdetrening med andre ord. Eventuelt talent! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Du er omtrent like lett å domestisere som ei katte, du, sa’n.” Samboeren gjennom 25 år, altså! 

“Uansett hva du prøver å få ei katte til å gjøre, og hvordan, så gjør den det motsatte! Akkurat som du.” 

Tålmodig han der småbrukeren. Eventuelt så vil’n ha det sånn. 25 år altså. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er i grunn artigst å være påskrudd. I gode perioder er det faktisk mulig for slike som meg også. Ca et kvarter om dagen. Eventuelt noen timer annenhver dag. Handler det om mer enn å stå opp og surre rundt i heimen den ene dagen, må neste dag tilbringes i fullstendig ro. I alle fall må alt jeg skal foreta meg ta uforholdsmessig lang tid. Det må gå saakte, starte sent og slutte tidlig. Og pause er nødvendig støtt og stadig. 

Forrige dagen var jeg på farten i 7,5 timer. Litt jobb, en del bilkjøring og litt familieanliggender. Sjanglet inn døra og lukket verden ettertrykkelig ute og skrudde av da jeg kom hjem. 

Risikosport. Javisst. Men livet skal jo leves på en knivsegg, så da lot jeg være å planlegge noe som helst i går. Så skulle tiden få vise om det holdt med en dags restitusjon. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Snickerboa fikk et bittelite besøk midt på dagen. Det er mentalhygiene å banke i et par spiker. En form for meditasjon som jeg har sjans til å få til uten å surre meg inn i tanker om klesvask, jobb og andre oppgaver. Så handler det om å gjøre lite nok og ikke drive med sånn «skal bare»-virksomhet der også da.

Jeg kom meg på butikken i dag. Men snickerboa fikk være i fred. Det er helt ok for det er ikke noe der som stikker av… 

Når sjefen skal logge seg på Nav sine sider for å oppdatere planene for din, altså min, tilbakekomst til jobb og får beskjed om å taste passordet “vissen berte”! 

Da er det greit at det er helga! 

Takk for meg! God helg! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I rekken av intetsigende og uinteressante bloggposter fra denne kanten så advarer jeg om at dette er et av dem. Men det er tross alt ikke så langt, så plagen blir ikke så langvarig om du er av det selvplagende slaget og leser allikevel. 

I dag gikk jeg 3 runder rundt huset. Ikke rundt i huset, men rundt huset utafor….

Stas. Tok det i en smell i dag og ble svimmel. Selvfølgelig. Men oppdaget underveis at skjegget måtte tas. Og så gjorde jeg det. Holdt på å bikke inn i det bare 2 ganger underveis i prosessen og sier meg fonøyd med det. Så nå er skjegget tatt. Skogskjegget.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag skriver kokkejævel om demens. Kokkejævel er en toppblogger som jeg leser fra tid til annen. Du kan google ham om du vil. Eller la være. Han har nok ikke vært helt fresk i det siste han heller. Og i dag, i hvertfall leste jeg det i dag, skriver han altså om demens. Av typen man kan få av sterke medisiner. 

Selv har kjent en god del på symptomene men jeg har ikke kalt det demens. Jeg er litt eldre enn han der, regner jeg med, og å skrive om slike ting blir antakelig litt for nært sannheten for oss litt eldre.

Men altså. Min oppfordring er: om du får tilbud om morfin… si ja takk!!! I alle fall om det kommer fra folk i hvite klær. Det er ikke noe å lure på. Det er en grunn til at de tilbyr det. Det hjelper. Og er ikke skummelt. I alle fall ikke den typen du får rett i åra. Det gjør deg i stand til å puste igjen. Og det er lurt å puste, har jeg hørt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den du får i pilleform virker også. Men kommer til en pris. For en som har hjernetåke fra før blir den prisen direkte unntakstilstand. Uten tvil.

Opplevelsene spenner over mangt. Jeg har funnet sms-svar på telefonen som er ferdig skrevet men tydeligvis ikke sendt. Så der har de svevd rundt i intet i dagevis. Beklager til den som skulle ha svaret. Jeg lever. Og de har fått svar nå, tror jeg. Har vært inne på tanken om at en eller annen burde laget et lovforslag som forbød tilgang til telefon når morfin er i bildet. PS! Har du ikke fått et svar du venter på så send meg ei ny melding.

Jeg har oppgitt personnummeret mitt ganske mange ganger den siste uka. For et par dager siden nektet ei nettside å godta det. Oppgi et gyldig personnummer, sa maskina. Jeg gjentok og gjentok og gjentok personnummeret mitt, jeg. Jeg har jo ikke noe annet, mente jeg. Med høyere og høyere stemme. Problemet var bare at nummeret var feil. Min feil.

Noen andre måtte taste for meg. Det var for komplisert. Jeg prøvde å stå bak for å følge med men måtte evakuere til en stol i nærheten midt i det tredje forsøket.

Forrige kvelden klarte jeg å lese fire sider i ei bok. Ellers så går øya såpass i kryss at overskriftene på nettavisen er utfordring nok. Og jeg har faktisk fått brukt tv-en litt siste uka. Eller rettere sagt ipaden vi har hengt på veggen, i følge enkelte som ikke syns størrelsen er imponerende. Utvalget av oppussingsprogram og brudekjoleprogram er uendelig på herværende kanaler. Ingen tvil om det.

Jeg avstår fra å kjøre bil. Naturlig nok. Jeg tenker at det er greit å vente med til jeg har en viss oversikt over hvilken dag det er og hvor jeg skal og når…. Jeg bør antakelig også unngå å tenke for lenge på hva alle knappene er til hver gang jeg skal bruke de….

Nå har jeg hatt et par dager uten den der morfinen. Det er lurt, tror jeg. Den er fin når det trengs, men grei å få ut av kroppen og hue på lengre sikt. Håper det skjer fort for jeg regner med at jeg må huske et passord eller to snart og rett som det er kan det være praktisk å bruke bil siden småbrukeren har evakuert til fjells….