I dag har nok utsikt og innsikt ligget omtrent på samme nivå tipper jeg. I alle fall var det utsikt og generelt vær og forhold for spesielt interesserte på omkring 750 meter over havet.
Gårsdagens planleggingsdag ga i alle fall meg en liten smule mer innsikt i mandatet vi har fått og praksisen vi holder på med der i barnehagen. Og kvelden i går bød på både trivelige samtaler og en hel haug med latter. Det var delte meninger om det egentlig kan kalles kvalitetshumor, det er riktig, men for oss som var til stede så var ikke det avgjørende! Artig var det.
I dag dro altså gjengen videre til mer planleggingsdag. Mens jeg faktisk hadde innsikt nok til å si at nok var nok. Og til å gå meg en tur i uværet i stedet!
Takk for en fin planleggingsdag, en trivelig kveld og natt på hytta med god frokost og fortreffelig selskap. Både innsikt og utsikt har forbedringspotensiale. Så her er det bare å gyve løs! Hurra for det!
Ingen vits i å sjekke “kompasset” da utsikten rakk akkurat til nærmeste tre…
Lokale for planleggingsdag.
Det nærmer seg natt.
Morgenutsikt ut av vinduet.Trolsk over myra.Å vandre gjennom røsslyngen.Dråper i lyngen.Fargefest.Fikk følge tilbake mot hytta.
…kjører gåsemor. Det synger Øystein Sunde. Og det er ikke gåsemor som i fuglen gås det er snakk om der. Ikke her heller. Men først i køen er hun. Og jammen er det bra hun ikke er på motorveien. For hun her har nok å henge f… svømmeføttene i.
Takk for utfordringen. Her er mitt bidrag under temaet “fugler”, dixierose.
I dixierose sin utfordring, som ligger her; fotoutfordring, etterspørres det foto av eller med eller om «hobby». Det er spennende. Ikke bare har vi bloggere ulike yrker og yrkesbakgrunner og livssituasjoner. Vi driver da med ganske så mye annet også. Kanskje ikke så spennende eller overraskende så handler hobby for meg om friluft.
Jeg er uteligger på hobbybasis. Jeg går mye på tur i natur. Men aller best liker jeg det når jeg kan pakke sekken og være ute over natta. Enten alene eller i godt selskap. Minst til neste dag. Ligger det til rette så gjerne flere netter. Jeg har ikke prøvd å bo ute over lengre tid. Ikke har jeg prøvd å gå langtur over mer enn 3-4-dager heller. Og jeg er ikke så sikker på at det blir aktuelt å prøve det noen gang. Men tur er hobby. Og uteligging er hobby. Under tarp, i lavvo, i gapahuk eller som her: i hengekøye!
Det er godt å lufte både kropp og hue. Og det gir både ventilasjon og ro. Og mestring! Hurra for hobbyer som gjør godt!
«Ferie er å bade». Det sier ferieloven. I alle fall i følge sikre kilder som har greie på slikt noe. For meg som bader så lenge det ikke er is på vannet her i innlandet, så er ferie å morgenbade. I ferien morgenbader jeg så sant det er mulig. Det vil si at et kriterie for valg av leieobjekt, eller tomt for oppsett av lavvo eller hengekøye, er bademuligheter. Det vil si at det bør være lettvint å stå opp fra senga når jeg våkner om morran, smette på et par kontaktlinser og et eller annet eller ikkeno badetøy og rusle sånn passe kort ned til vannet for å ta meg et morgendupp.
Jeg kan love alle at det i 99 % av tilfellene er avkjølende. Forrige uke ble det morgenbad hver dag, uansett vær. Badebrygga med badestige og svømmemuligheter lå et litt solid steinkast fra terrassen. Jeg ble avkjølt hver morgen. Og varm og god i skrotten etterpå. Dermed har jeg plenty av ferske bilder av avkjøling å bruke til dixierose sin utfordring.
Morgenbad gjennomføres også i regnvær. Avkjølende og forfriskende.
I dag er det den første. 1.august 2023. Den neste gangen vi har den første, 1.september, reiser jeg av gårde for å begi meg ut på en skikkelig opptur. Lørdag den 2.september skal jeg nemlig ta meg til topps på Glittertind. 2457 meter over havet. Og om lag 1000 høydemeter fra Glitterheim der turens basecamp skal befinne seg.
Jeg er i alle fall i rute til å komme meg dit. Den 1.mai bestemte jeg meg for å «gå» til foten av Glittertind i løpet av ukene og månedene før den planlagte toppturen. Det vil si gå, ro eller sykle minst 60 kilometer i måneden, tilsvarende de 240 kilometerne det rundt regnet er herfra til målet. Jeg har ligget litt bak og litt foran, men stort sett vært i rute. I perioder har det blitt mange kilometer, andre uker har av ulike årsaker vært rimelig stillestående. I skrivende stund er jeg så vidt foran skjema. Så dette skal gå.
I alle fall når jeg målet om 240 kilometer innen utgangen av august. Det er jeg rimelig sikker på! Om jeg kommer meg til topps på Glittertind er jeg mer usikker på. Men dersom alt ligger til rette både med vær og ikke minst kroppen sin dagsform så skal jeg gi det et realt forsøk.
Tenk om det går!?!
I dag har jeg testet. Hvor langt klarer friluftsheidi å ta seg i løpet av 5-6 timer? Jeg klokket inn 11 kilometer på i overkant av 5 timer. I dag og med dagens kropp. I det terrenget jeg gikk i i dag. Og med det været jeg fikk i dag. Rimelig bløtt både fra oven og fra myr og kratt og skog.
Det lover godt! Dersom alt ligger til rette. Dette kan gå! Hæsjtægg fuckms og hæsjtægg fuckcancer.
Tidligere innlegg om akkurat dette hårete målet er blant annet her:
Konseptet friluftsheidi på tur er ufravikelig: 30 min jobbing, dvs gange, så 10 min sitting. Etter en time eller halvannen må jeg gå over til 20/10, med avtagende tempo.Den som sitter i skogen ser fine ting!Det glitrer.Den siste arbeidsøkta inneholder frigjøring fra diverse hjelpemidler. Og i dag: klissbløte og tunge sko.
Det gikk som det måtte gå etter såpass mange dager på ferie “all by ourselves”, kun småbrukeren og jeg : Det ble et besøk på ættestupet. Tradisjonen, eller kanskje heller legenden sier at tilårskomne i forne tider ble kastet eller kastet seg selv i døden utfor et høyt stup. Et ættestup. Det var ei god stund før aldershjem og pensjonssparing det her, altså. I følge myten skjedde dette da gamlingene ble ute av stand til å forsørge seg selv og de ikke lenger kunne bidra til fellesskapet og arbeidet på gården. Familien tok dem med opp på stupet og dyttet dem utfor med en lang stokk. Det var viktig at alle holdt tak i stokken slik at ingen kunne utpekes som morder. Det fins mange ættestup i Norden, men nå sås det visst tvil om de i hele tatt har vært i bruk. Nåvel. Noen har i alle fall en eller annen gang tenkt tanken. Kan du ikke bidra, er du gammal og skrøpelig, så kast deg utfor. Det er best for hverken du eller vi har bruk for deg lenger. Det setter utvilsomt i gang noen tanker, ja. Ok. Vi sto på toppen av ættestupet i dag. Lett å gi hverandre et bittelite dytt utfor, om det var det vi ville. Ikke en severdighet med sikkerhetsgjerder og varselskilt det her. På eget ansvar, altså. Men nå har vi tross alt vært på ferie sammen i mange dager i ren harmoni, så det ble bare litt begrenset knuffing på toppen. Før vi ble enige om å stikke derifra og traske til en annen topp som visstnok har vært ei øy i havet før ei eller anna istid. Ikke hadde vi noen stokk og ikke hadde vi med oss noen medskyldige heller. Jeg tipper feriens meny og bevertning også har bidratt til at ingen av oss er så innmari enkle å dytte rundt på. Heller ikke utfor et ættestup. Det er ikke SÅ lett å bli kvitt oss!
Auda. Det gjelder å ikke ramle utfor ættestupet.
Ingen vei tilbake utfor her. Bare ned. 75 meter og rett i ura anslo vi.Harmonisk inntil videre😉
Den nye dagen er i emning. Gårsdagen fikk en gylden avslutning og kunne vel initiere både melankoli og tanker om alt som er over og det som har tatt slutt.
Tida går, sier vi. Men tida kommer, den! Ikke sant? For de heldige av oss. En ny dag har startet. Og den dagen skal erobres! For hver dag teller!
I kroner og øre; njæææ! Alt er relativt. Lavvonatt med medbrakt mat og drikke er rimelig rimelig. I alle fall om du har alt utstyret du trenger fra før eller låner det du mangler. Det koster i grunn kun transport. I vårt tilfelle denne gangen bil og drivstoff og litt bompenger hist og pist.
Nettene på betjent DNT-hytte er ikke gratis. Mange vil si de ikke er så rimelige engang. Vi betaler litt ekstra for eget rom og alle måltider inkludert treretters middag. Sovesal koster mindre og enklere måltider går det også an å få. Men det blir noen høvdinger. I alle fall når vi gjør det slik som vi gjør.
I kroner og øre koster det litt, men slett ikke avskrekkende. Det spørs akkurat hva vi sammenlikner med og hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Og selvfølgelig på budsjettet.
Forutsetninger, ja. For er det egentlig dyrt med fjelltur? For undertegnede går det tilsynelatende helt greit å rigge leir, sove ute eller inne, gå på sti, bære sekk og alt det andre en slik tur fører med seg. Men alt dette koster. Det koster fryktelig mye energi da det pågår. Jeg tror jeg nevnte det for sherpaen på tur; at det skulle vært moro å visst hvor mye mer energi jeg måtte bruke på en tur nå enn om jeg hadde vært uten fatigue og funksjonsnedsettelser i bein og ellers i skrotten.
Det får jeg aldri svar på antakelig. Men det jeg vet, og hipp hurra for det, er at det går an. Med en bra sherpa klarer jeg tre og en halv slik dag på rad.
Prisen? Den betales den. Vær trygg. Først så måtte jeg bruke ekstra lang tid på å pakke før jeg dro. Pauser både i planlegging og gjennomføring måtte til der også. Tipper jeg kan regne en arbeidsdag.
Dagene etter at jeg kom hjem har blitt brukt til restitusjon. Dag en gikk med til tørking og rydding av utstyr. Dag to var et rent smerteh…. Dag tre var i grunn også det, men jeg kjente i alle fall at det var på vei til å komme tilbake litt energi. I skrivende stund er det dag fire. Endelig har jeg kommet meg på tur igjen. På sykkel. Skrotten jublet ikke akkurat. Tung, energiløs og litt som kokt spagetti. Men jeg er i gang igjen. Og akkurat det her ligger i prisen. Og den er jeg villig til å ta. Det er i grunn ganske fint at jeg vil det for jeg har ikke noe valg. Ikke om jeg skal på fjelltur i alle fall.
Så om det er dyrt med fjelltur? Njæææ. Har du tid til å bruke minst 7-8 dager på en 3,5 dags tur, så går det vel opp i opp. For kostbart for noen. Nødvendig måte å prioritere for meg.
Jeg kan nemlig sitte og kjenne at jeg har mestret. Jeg har fått til på tross av. Jeg kan med litt tilrettelegging. Og prisen jeg betaler etterpå er forhåpentligvis ikke høyere enn at jeg slipper unna varig gjeld….
Han her syns i alle fall restitusjon er undervurdert.
PS! Jeg kan nå åtte dager etter hjemkomst fortelle at jeg fortsatt, selv om det tilsynelatende begynte å snu etter fire dager, betaler den fysiske prisen. Tenk om budsjettet sprekker 😉.
Akkurat det er det lite av her i Innlandet. Generelt lite hai. En og annen krokodille, eller «den aller største gjedda noen noensinne hadde sett» finnes det nok. I alle fall har jeg vært en tur i sumpen. Og det var så definitivt krokodillehabitat. I alle fall så det slik ut. Krokodillene hadde nok spist allerede i dag, for de så vi ikke noe til. Ei trane var den eneste som lot seg forstyrre såpass at vi fikk sett den på nært hold.
Det eneste som på et tidspunkt virket truende var Donald m familie. Duppende rundt i sivet etter å ha studert et fint laftet naust ved stranda oppdaget vi plutselig at kvakkerne var på vei mot oss. Som missiler for de gjennom vannflata med sikker kurs mot den grønne kanoen. Først så vi en, så kom det en til og til slutt så var vi omringet av seks stykk Donald type spitfire. De bremset ned da de kom helt innpå kanoen og vi måtte skuffe dem med at vi nok dessverre hadde spist opp lunsjen vår allerede. De bråendret holdning og fortsatte litt nonsjalant innover i sivet. Helt uberørt. Lot som ingenting.
Vi kunne padle videre og møtte hverken hai, krokodille, gjedde eller morderender på resten av turen. Ikke fisk heller, altså. Selv om diverse spinnere fikk seg en badetur.
Vi er oppdaget. Admiral Donald har tatt peiling.
Heldigvis gikk de over til nonsjalant likegyldighet.Inn i “Overfloden”, typisk krokodilleland.
Strandhogg.
Lunsj.Disse trenger noen flere sommerdager før de egner seg på arme riddere i alle fall.
