2452 eller 2457. Nei, det handler ikke om hvor langt jeg har gått i dag, eller hvor langt det er til butikken. Det handler selvfølgelig ikke om noen sin høyde hverken med eller uten møkkete sokker heller. Jeg er omkring 164 cm, så å komme seg til over 2000 er et gap. Og det gjør meg nok ikke akkurat høy og mørk tipper jeg. Men det gir mestring. Det er i alle fall planen. Og om det er 57 eller 52 eller det høyeste eller ikke spiller ingen rolle. Det er utfordringen som er viktig for meg.
I går lurte noen på hvilket fjell det egentlig var jeg på død og liv skulle opp på. Snøhetta ble foreslått. Godt forslag egentlig. Snøhetta har stått og står fortsatt på den høye og mørke ønskelista. Den med de en smule langhårete målene.
Men Snøhetta skal ikke til pers i år. Nei; friluftsheidi skal til Glittertind. Og 52 eller 57 meter er visst regnet med og uten isbre. For det har noen sagt at er en ganske grei tur. Til topptur å være vel og merke. Bratt, så klart. Det ligger liksom i prisen når det er snakk om topptur. Men ikke så hysterisk lang, i alle fall ikke for funksjonsfriske. Og så gulrota mot slutten: jeg har blitt lovet at med rumpeakebrett i sekken så kan vi sette oss og ake de fleste av kilometerne ned igjen. På breen!
DET tror jeg er genialt. Og latterlig moro. I alle fall hvis jeg kan stroppe fast høyrebeinet som på det tidspunktet helt sikkert er mer i veien enn brukelig. Stroppe det fast slik at det ikke krøller seg i veien for farten i «akebakken», les på breen. I dag har jeg til og med bestilt tilpasning av mer ganghjelpemiddel, så kanskje jeg får noe som kan komme til nytte på turen?
Dato er bestemt og jeg har startet både trening og nedtelling. Det som mangler er jo alternative turer. Skal en til fjells må en regne med at været har litt å si. Og snør det horisontalt, tåka ligger tett og dørstokkmila er avskrekkende, så må det finnes alternativer. Alternativer der været spiller mer på lag. Så et par andre fjelltopper må på plass. Antakelig et atskillig lettere alternativ også. Det er helt umulig å forutse hva som kan skje med kapasiteten til denne skrotten på fire måneder.
Planen er å gå til topps! Nesten til toppen av Norge. Ikke bare opp trappa til 2.etasje…
Hårete mål, selv med rumpeakebrett på deler av nedturen. Vi snakker Norges nest høyeste fjell.
Jeg har likevel trua. Du er sta og gir deg garantert ikke før du når målet.
Ja dette er for meg over grensa. Muligens går det bare om alt ligger helt perfekt til rette med vær, sherpaer og forberedelser. Vi får se! Det kan jo hende det går!=!
Kuuuult og knallgøy med rompeakebrett. Må huske den der ja 👏🏻 Gaustadtoppen er også å anbefale. Jeg brukte 6 mnd på å komme meg ut av rullestolen etter et kraftig anfall (MS) og hadde et gledeshyl som synger ennå når jeg nådde toppen. For meg var det greit å vite at jeg kunne kjøre “heisen” ned igjen dersom beina streika etter “opptur”.
Uansett, lykke til med planlegging og tur. Heier på deg
Så flott! Imponert over hva du fikk til! Og kanskje Gaustadtoppen kan være et alternativ for meg hvis plan A ikke lar seg gjennomføre. Takk for ideen og takk for heiing!