Pålogget?

Nei hun har jeg ikke sett….

Denne uka fikk jeg av min nærmeste leder fritt leide til å oppdatere og skrive på nettsida til arbeidsplassen. Det er ei nettside jeg tidligere har brukt flittig. Med i det minste ukentlige oppdateringer av både bilder og tekst. Gjerne oftere. En kommunikasjonsform som jeg i utgangspunktet er rimelig ivrig bruker av. Tastaturjunkie som jeg er.

Skriv og oppdater gjerne, sa dama. Så flott, tenkte jeg. Jeg vil jo gjerne både regnes med og gjøre en forskjell. Bidra, rett og slett.

Men i samme tankerekke:

Hvordan i all verden var det nå jeg logget på den der nettsida igjen da? Det er minst ett og et halvt år siden jeg bidro med så mye som et komma på den sida. Og like lenge siden jeg gjorde noe som helst forsøk på å logge meg inn. Jeg har lest det som står det. Sporadisk og fullstendig usystematisk. Og fryktelig utypisk for friluftsheidi anno 2019, for eksempel.

Vel vel! Jeg skal bidra. En dag jeg har pågangsmot nok til først å finne ut om jeg husker påloggingen slik at jeg kan komme inn som administrator. For så å få lagt ut noe som er nyttig for noen, uten alt for mange brukerfeil underveis. Og skulle jeg ikke huske det: da må jeg klare å samle konsentrasjon lenge nok til å få noen til å hjelpe meg så jeg får det til. Et prosjekt det der. I alle fall når energi og konsentrasjon i beste fall er både sporadisk og flyktig. Enkelte dager er det nok å huske personnummeret mitt. Og det kan jeg love deg at jeg har bruk for stadig vekk. Vi har det vi som skal forholde oss til både Nav, helsevesen og kommune i tide og utide. Mye utide, egentlig.

Dama, les lederen min, tok meg på kornet, hun. Mitt ønske om å bidra er nok relativt tydelig for slike som henne. Men, som en vandrende brukerfeil, så håper jeg ikke hun har noe som helst forventninger. Forslaget var heller ikke lagt frem som en forventning. Mer som en mulighet. Takk for det. Det kan i alle fall ta litt tid. Å være påskrudd anses for undertegnede som et luksusfenomen. Og den luksusen inntreffer som regel både sjelden og uforutsigbart.

Men plutselig er jeg pålogget på orntli’. Og da!

Bare blåbær – eller app?

Når slike som meg først skal tilbringe en dag godt nedi lyngen, med etter hvert både lilla tunge, lilla fingre og delvis lilla bukse, så er det så mye mer enn matauk å hente. Vi har bedrevet matte i dag. Uten app. Men med blåbær.

rhdr

Hvor mange har vi nå?

Hvilken form har de?

Hvor mange er det på strået?

Er det like mange på det i midten?

Hvilket har mest?

Hvilket har minst?

Hvilket er midt imellom?

Hvilket strå ligger i midten?

Kan du lage et strå med like mange?

Hvis jeg tar vekk ett, hvor mange blir det igjen da?

Kan du sortere de slik at de ligger etter hverandre fra minst til størst?

Hvor mange bær er det på alle stråene til sammen?

Jeg tror egentlig vi kunne fortsatt i det uendelige. Og vi gleder oss til å bake blåbærmuffins av de som ikke havnet på stråene. Gjett om vi skal måle og regne da!

For noen av 4-åringene var dette lett. Andre måtte telle nøyere. Det er slik med 4-åringer. De går ikke i takt og de lærer i sitt eget tempo. Noen syns det var artigere å klatre på steiner og de fleste puttet flere bær i munnen enn i kopp og på strå.

Men alle kan være med. På sine premisser. Og blåbær på strå kan alle få til. I alle fall hvis vi tar bladene av en stilk blåbærlyng og bruker den i stedet. Det er lettere å få blåbæra på der enn på strået. Og hemmeligheten? Neste gang du er på blåbærtur så legg merke til at blåbæra er som en perle…den har nemlig et lite hull på hver side. Perfekt til å tre strået gjennom!

Se der ja: både matte (antall, rom og form), finmotorikk og mat og helse (kropp, bevegelse, mat og helse) og natur (natur, miljø og teknologi) … På en og samme blåbærtur. Og snakket sammen og om alt vi holdt på med gjorde vi (kommunikasjon, språk og tekst) og jammen var det sosialt også. Så dermed økte vi nok helt sikkert den sosiale kompetansen vår i samme slengen. Og bygget vennskap og fellesskap. Nesten hele rammeplanen for barnehage det gitt. Uten app!

Og jeg: jeg hadde blåbær i sokkene også!

Mer om å framsnakke blåbær og ignorere app her:

Første skoledag.

Første skoledag.

Provosert før skolestart? Det er godt gjort. I alle fall når jeg ikke skal begynne på skolen selv og i alle fall ikke har noen som skal ha sin første skoledag her i huset ellers heller. Slik sett så skulle vel ikke dette engasjere meg nevneverdig. Jeg er knapt i målgruppa.

Men så har det seg slik at jeg i mange år har hatt ansvar for akkurat de som skal starte sin skoleverdag for første gang – månedene og noen ganger årene FØR selve skolestarten. Så da må det vel kalles yrkesskade. Jeg ser og har sett hvilke fine små mennesker de er, og jeg ser og har sett alle mammaene og pappaene som hver eneste dag legger til rette slik at de små menneskene skal få utvikle seg på den beste måten. De legger til rette på ulike måter og med forskjellig utgangpunkt. Men felles for dem alle er at de gjør alt de kan og alt i beste mening.

De siste ukene har disse mammaene og pappaene fått passet sitt påskrevet. Snakker du «riktig» med barna dine om skolestart? Har du sørget for at de er forberedt? Har du kjøpt inn alt de trenger? Ikke nok med lange artikler om hva de trenger av klær, matboks, drikkeflaske og hvilken sekk du bare må ha: nå skal du på kurs også. Ja du ja: mamma og pappa. Online skoleforberedende kurs for blivende førsteklassinger! Har du ikke hatt tid til å ta kurset, sier du? Krise! Da er det nok stor sannsynlighet for at poden din får en dårlig skolestart og en skolehverdag preget av alt du gjør og gjorde galt!

I går leste jeg om at influensere promoterer og reklamerer for en ny matte-app som skal gjøre barna bedre rustet til å møte skolehverdagen. De skal bli matte-vinnere! Sier influenserne. Det eneste du som mamma og pappa trenger å gjøre er å laste ned appen og betale 189 kr i måneden. Da får du påminning fra appen om barnet ditt ikke har løst nok oppgaver på appen det siste døgnet. Appen sørger også for å vurdere barnet ditt og hvilket nivå det ligger på…. Og har du ikke råd, ja da er det vel prioriteringene dine det er noe gæernt med…

Og jeg aser meg opp! Mulig førsteklasseforeldrekurset er bra og har noe fornuftig for seg. Jeg har bare hørt om det og vet ikke hva det inneholder. Mulig appen også er både lærerik og morsom. Jeg har ikke lastet den ned.

Men! Her kommer mitt gigantiske MEN! Hva skjedde med å være sammen med barnet ditt? Hva skjedde med å snakke naturlig om skole? Stille spørsmål om hva barnet tenker? Snakke om andre barn, foreldre og lærere med positivt fortegn? For så vidt framsnakke andre generelt? Hva skjedde med å ta barna med ut på tur og se og telle? Sammenlikne stor og liten? Utfordre barna på å tenke gjennom hvem som går først og sist på badet for å pusse tenner? La de dekke bordet og se om de klarer å få til like mange tallerkener og glass? Alt dette er skoleforberedende. Alt dette er matte.

Jeg har fortsatt klokketro på praktisk tilnærming til læring. Og hvordan sier forskning at førskolebarn og barn i tidlig skolealder lærer? Jo, gjennom praktisk tilnærming! La de telle, sammenlikne, sortere og ikke minst snakke om det de opplever. Og bruk begrepene som passer til. Ta ungene med på blåbærtur og tell blåbær, eller om du er skikkelig effektiv til å plukke, vei bæra på kjøkkenvekta når du kommer hjem. Sammen med barna. Erfaring med mengde og mengdebegreper er gull å ha når læreren begynner å snakke om det på skolen. Og å gjøre ting sammen oppfordrer til samtaler, også om forventninger til skolen. Vinn, vinn.

Og du mamma. Og pappa. Du kan. Du har alle verktøy du trenger for å gi barnet ditt en god start! Du har kompetansen. Du har tross alt hatt ansvar for dette lille skolestartermennesket i ganske mange år allerede.

Og skulle du være i tvil: det jobber mange kompetente folk med førsteklassinger på skolen. Du kan spørre de. Eller en du kjenner du stoler på. Eller en av de du kjenner fra barnehagen. Men aller best: stol på deg selv og bruk hue. En trygg mamma og pappa, gir trygge barn. Og trygghet må ligge i bunnen for all læring. Også matte! Lykke til til alle jeg kjenner som skal begynne på skolen i morgen eller i løpet av de neste dagene. Og lykke til til mammaene og pappaene deres! Jeg kommer til  å savne dere!

Ps: hvis du ikke gidder å plukke blåbær: lego kan telles, sorteres og diskuteres. Masse!
Og jeg linker med vilje ikke til hverken app eller kurs. Antireklame…

4 ønsker på fredag den 13.

Jeg ønsker at alle barn som skal begynne i barnehagen og mammaene og pappaene deres får en trygg og god oppstart i barnehagen.

Jeg ønsker at alle barn som skal begynne på skolen eller på ny skole og mammaene og pappaene deres får en trygg og god oppstart på skolen sin.

Jeg ønsker at alle studenter som starter studietida for første gang eller går på et nytt semester får en givende og så normal oppstart som mulig. Og at de kan gå på fysiske forelesninger, treffes i lærerike grupper og danne nye kontakter i spennende kollokviegrupper.

Jeg ønsker at vi kan beholde grønt nivå over alt og for alltid!

Denne gjengen har i dag forberedt et forsterket og tilpasset «grønt nivå» for oppstart av nytt barnehageår på mandag. Vi trosset fredag den 13. og dro til skogs for å planlegge, konkretisere visjon, reflektere og avklare forventninger og rammer. Det er sååå mye enklere når vi kan være sammen om det og samarbeide for fullt. Vi heier på grønt! Og vi gleder oss til å treffe alle på mandag!

 

En planleggingsdag kan gjøre enhver av oss ganske “kokt” i  hodet. De diffuse hodene på bildet er derimot kun redigert….bildet er tatt tidlig på dagen…

Dråpen som fikk det til å renne over!

http://www.nrk.no/norge/regjeringa-vil-prioritere-laerarar-og-tilsette-i-barnehagar-i-vaksinekoen-1.15548468

Dette er så provoserende at jeg har ikke ord! Jeg leser i ei overskrift at lærerne jubler. Jeg kjenner overhodet ikke noe behov for å rope hurra. Hvor lenge har vi etterlyst dette? Til og med FHI reagerte allerede i april. Hadde vi i barnehage og skole jobbet og reagert like sakte som kunnskapsministeren her, så hadde vi fortsatt holdt på med julegrøt på denne tida….

Til og med jeg som er både blond og barnehagelærer klarer å regne ut at det er mer enn 12 uker til 1.august da barnehagen «min» åpner etter to uker sommerstengt. Selv om jeg skulle få første dose i morgen så blir det oktober før jeg kan regnes som fullvaksinert.

Det er for sent, Guri! Kanskje klarer AS Norge å tilby alle barnehageansatte første dose til august starter. For alle barn og foreldre og for kontinuiteten og stabiliteten i barnehagen så håper jeg det.

Stemmen min går fortsatt til noen andre! Det håper jeg din også gjør, kjære leser.

Barnehagelærer som IKKE jubler for kunnskapsministeren, men for noe helt annet!

 

 

Det ble plutselig begravelse.

I dag ble det begravelse. Jeg hadde ikke planlagt akkurat det. Men siden det dukket opp et lik så ble det faktisk helt nødvendig.

Det handler om en spissmus. En død spissmus. Funnet på parkeringsplassen på jobb. Jobben er barnehage. Vi konkluderte tvert med at hovedmistenkt for ugjerningen var en av kattene Pløsen eller Findus. Spissmus på småbruk med katt(er) har det ikke med å dø en naturlig død. I alle fall ikke midt på parkeringsplassen. Så vi var raske til å legge skylda på en av dem.

Heldigvis hadde friluftsheidi hatt bruk for et munnbind på vei til jobb, så dermed var det en pose i lomma som kunne fungere som likklede. Eller hva det nå heter. Musa ble puttet i posen og betraktet og vurdert i detalj i det vide og det brede. «Så myk den er.» «Så rare labber den har, nesten som klør.» «Tror du det er en musebaby?» Spørsmålene var mange og teoriene ulike. Men at det var katta som var den skyldige, ja det var de fleste enige om.

Om den forulykkede skulle havne i søppeldunken eller begraves ble det litt diskusjon om. Enkelte var rimelig usentimentale og syns søppeldunken var et helt greit forslag. Andre syns nok det var litt drøyt, og etter litt att og fram ble det bestemt at en begravelse var på sin plass.

Et fint gressbevokst sted mellom noen steiner ble valgt og heldigvis trenger ikke en spissmus så dyp grav. Hullet var overkommelig å få til, en egnet gravstein ble dandert og etter hvert fikk spissmusa både hundekjeks og smørblomst dandert på grava.  Rett etter kom Pløsen. Han var jo en av de hovedmistenkte, så her kunne det fort ha blitt dramatisk. Men han lot som ingenting og forlot seremonien uten videreverdigheter. Siden det var både innpåsliten maur samt ei veldig interessant gresshoppe i området, så ble seremonien av det korte og usentimentale slaget. Da blomstene var dandert og musa ute av syne var det slutt. Ingen sang eller tale om spissmusas liv og levnet. Forbigått i stillhet! Seremoniplassen ble forlatt og siden det var disco på låven så fungerte det som dagens gravøl….

Slik kan en fredag starte, men med en 4-årings relativt pragmatiske holdning til livet, og døden, så antar jeg at helga blir bra. Ingen grunn til å tro at en begravelse setter demper på helgestemningen i  alle fall!

En relativt beskjeden spissmusgrav.

Tre tanker på en fredagskveld.

En.

I går leste jeg metteJosteinsdatter sine tanker og refleksjoner om mestring. De som kjenner meg i jobb vet at akkurat mestring er et veldig viktig begrep for meg. Og det Mette skrev…det kunne handlet om meg. Jeg kjenner meg igjen i alt. Fra turglede, tårer, frustrasjon og til mestring. Takk for fin beskrivelse av akkurat hvordan det oppleves, Mette. Les innlegget her:

balanse, svimmelhet, tårer og mestring…

I dag klarte jeg 6 timer på jobb. Det ga meg mestring.

 

To.

Dagen i dag har gitt meg en påminning om hvor ulik verden vi lever i ut i fra hvilket ståsted vi har. I min hverdag diskuteres det om vi kan ha sommeravslutning for skolestarterne i barnehagen med en eller to foreldre, eller om alt må avlyses. Utendørs altså. Korona, selvfølgelig. Og fryktelig kjedelig for de familiene der de må trekke lodd om mamma eller pappa får lov til å være med… Jeg vet at jeg hadde blitt lei meg om jeg tapte loddtrekningen og måtte bli igjen hjemme. Mens andre står i bilkø på grensa og er forbanna fordi koronatest og papirsjekk ved innreise tar tid.

 

Tre.

Jeg har fått meg en favorittsau. Jeg liker ull. Såpass godt at hele året er ullsesong for meg. Jeg liker lammestek og fårefilet også. Og fårikål. Jeg er derimot ikke så glad i innpåslitne sauer når jeg skal overnatte til skogs og jeg direkte misliker sauebæsj i gapahuker og rundt bålplasser. Men denne var ganske sjarmerende.

 

Jeg ønsker alle ei god helg. Uansett om du skal på harrytur eller fordele sommeravslutning på «rettferdig» vis. Jeg håper på glede og mestring for alle. Sjøl lader jeg opp til mestring til fjells over helga. Og en sommeravslutning eller to om det er plass til meg. Fortsatt uvaksinert, men like blid!

Friluftsheidi på glanset papir.

Endelig er a orntli’ publisert. På bloggen trykker jeg stadig på «publiser»-knappen, og en og annen leser får med seg hva jeg deler av mer eller mindre leseverdige skriblerier. Nå har friluftsheidi også inntatt det trykte media. Ikke på glanset papir. Det er ikke bra å bruke så mye av det. Men med byline og bilde og det hele.

Mitt bidrag har blitt funnet verdig en plass i et fagtidsskrift. Såpass gammal som jeg er, jeg liker både papiraviser, blader og bøker, så syns jeg det er stas.

Artikkelen er publisert på bloggen tidligere og nå er den altså trykt i et fora som de kloke fagfolka leser. Muligens.

Teksten i en litt annen versjon kan også leses her:

Nå har de visst funnet opp kruttet igjen! Takk for tilliten, folkens!

 

Tusen takk for ingenting! Lønnsforhandlinger og landbruksoppgjør.

Mars 2020 til mai 2021 :

 

Applaus for sykepleierne som står på så både covid-syke og andre syke får den hjelpa de trenger. Dere er kjempeviktige for landet vårt!

Heia bonden for maten vi får på bordet til tross for stengte grenser. Det er bra vi produserer en del selv. Vi. Hvem, sa du? Javel, bøndene da.

Applaus for skolelærere, barnehagelærere og andre ansatte som går på jobb og sørger for at barnehage og skole kan holde åpent både for de sårbare barna og for at foreldrene skal kunne bidra i den norske verdiskapningen. Hva skulle vi gjort uten dere?

Norge stopper opp uten dere! Stå på! Fortsett dugnaden. Bare litt til!

 

Juni 2021:

 

Lønnsoppgjør og streik for sykepleiere, barnehagelærere og skolelærere. Tvungen lønnsnemnd. Dere er fortsatt viktige, altså. For viktige til å streike. Men lønn til å leve av… nei det kan dere ikke få! Dere er ikke sååå viktige. Se å kom dere på jobb nå. Vi har jo klappa for dere fra balkongen!

Landbruksoppgjøret. Null, niks og nada . Kan dere ikke bare fortsette å jobbe 2 årsverk på gården samt ha en “vanlig” jobb ved siden av? Og har utsikten fra turstien jeg begynte å gå under pandemien og artsmangfoldet i naturen med beitedyr å gjøre sier du? Blir utsikten borte hvis jeg bytter ut kjøtt med tofu? Det er det ingen som har sagt… Nei, du får drive på. Det er tross alt selvvalgt å være bonde…

Takk skal dere ha! For meg som er aktiv bruker av både helsetjenester, mat og pedagogikk er det klinkende klart og har vært det lenge hvem som IKKE får min stemme i valget til høsten. Vi som forvalter liv og helse, ekte mat og Norges verdiskapning i form av framtidas arbeidskraft må fortsatt klare oss med applaus! Matprodusentene får endatil kjeft for jobben de gjør, hører jeg i dag. At applausen ikke betaler regningene våre er stadig vårt eget problem.

 

Tusen takk for overhodet ingenting!

Bra jeg har knapper og glansbilder sjøl. Gleder meg til å levere det i banken, sammen med rungende applaus, når lånet skal betales.

 

 

 

Kort applaus til mamma og pappa!

Kjære alle mammaer og pappaer.

Det er dere som tar støyten. Vet dere hvilken knivsegg hverdagen og jobben deres har befunnet seg på i over et år? Jeg tror dere har kjent på det. Noen av dere har vel også lurt på hvilken verden og hverdag kunnskapsministeren lever i og tror vi lever i?

Takk for at du har snudd hverdagen på hodet. Kortet inn arbeidsdagen. Svart på behovsundersøkelse fra styrer så nøkternt du kan. Og bare sendt den håpefulle til barnehagen når du absolutt må. Levert senere og hentet før slik at du har forholdt deg til kohorten din. Hatt hjemmekontor MED barna hjemme…

Du har bidratt til at det har vært mulig å holde barnehagen oppe. Til at de som må på jobb fordi hjemmekontor ikke er et alternativ har kunnet sende barna sine i barnehagen. Takk for at du fortsatt står i vaksinasjonskø sammen med de aller fleste av de barnehageansatte. Takk for samarbeidet! Vi får det til sammen. Så får de på “tinget” kjøre sitt eget løp.

Dere er nok som oss: vi som klarer oss med kort applaus fra balkongen og et “bra jobba, det er jo en dugnad”! Vi som har stålkondis og holder ut. «Bare litt til», «det er snart over». Hørt den før? Jeg må innrømme: det kjennes litt som å klippe litt for mye plen…når du endelig er ferdig med de siste meterne, ja da må du starte på nytt igjen. Bare litt til!

Det snakkes om å prioritere barn og unge. Jeg påpeker følgende: akkurat det er det DU som gjør! Og jeg! Politikere og media syns det er viktigere å snakke om utenlandsreiser, harryhandel og ølservering på by’n. Media har ikke nevnt deg siden de en gang i mars 2020 klarte å hoste opp en mor som klagde over hjemmekontor med ungene rundt stolbeina. Etter en dag (og ei helg)! Det er DU som lapper hverdag. Uten vaksine.

Noen av de jeg er sammen med har levd en fjerdedel av livet sitt i pandemi. Eller dugnad, om du vil. Andre, som jeg på grunn av kohort dessverre ikke kjenner så godt, har kun gått i barnehagen i kohort. Halve livet deres har vært dugnad. Da gleder meg faktisk over 4-åringen som lurer på hvorfor hun ikke kan leke med de hun ser på andre sida av sperringene: det forteller meg at foreldrene og vi har klart å skjerme ungene, slik at pandemi ikke kveler alt i livet deres.

Kort applaus for det også!

Et hjerte til alle som trenger det. I tillegg til kort applaus 🙂