Jeg skal ikke påberope meg å være spesielt samfunnsengasjert. Som de fleste andre så er jeg meg selv nærmest. Det vil si at jeg engasjerer meg i ting som har direkte betydning for meg sjøl, mine nærmeste og mitt liv. Det hender en gang i blant at engasjementet går utover sine vante rammer. Krigen i Ukraina for eksempel, har opptatt meg en smule.
Jeg har på tross av min egen navlebeskuing fått med meg flere oppslag i media om ei ungjente som har fått nevnte spørsmål mange ganger. «Er du jente eller gutt?». Rett og slett fordi hun har valgt kort hår og det vi tradisjonelt vil beskrive som lite feminine klær. Altså er fraværet av rosa, kjoler og stæsj rimelig komplett. Jeg begynte å tenke.
Like etter at jeg hadde lest om denne sterke tenåringen befant jeg meg på museum der en av utstillingene dreide seg om jenteleker og gutteleker. Det var Kvinnemuseet i Kongsvinger som satte fokus på dette. Blant annen kvinnehistorie, aborthistorie og ikke minst utstillingen «Lesbene gjør opprør».
Som barnehagepedagog kan jeg vel være den nærmeste til å skrive under på at jeg er en smule yrkesskadd på dette området. Så da denne utfordringen dukket opp, antakelig laget for besøkende barn, så kom engasjementet. Og tankene. Og jeg begynte å gruble.
Et annet spørsmål jeg som besøkende fikk var «Har hesten alltid vært ei såkalt jenteleke?» Neida, den har jo ikke det. Det var småguttene som lekte med hester før i tida. Gyngehester, tinnsoldater med krigshester, kjepphester og hester med gårdsredskap. For eksempel trehester. My Little Pony og Barbiehesten kom langt senere. Jeg husker dessuten tegneserien «Silkesvarten». Jeg tror også bestemt at jeg var innehaver av en rød gyngehest en eller annen gang på 70-tallet.
Og som Ylvali som har blitt jaget ut av jentegarderoben; det har jeg også nesten. Jeg ble ikke jaget, men jeg husker fortsatt at jeg fikk denne kommentaren etter meg en gang jeg som barn måtte en tur på jentedoen etter et skirenn eller noe slikt: “Var ikke det en gutt?”, sa de store jentene som sto ved vasken. Det la seg oppå kommentaren fra han som brøytet veien en dag jeg gikk til skolen og krysset veien for at han skulle få gjort jobben sin. “Det var flink gutt”, sa’n. Jeg var for beskjeden for å protestere begge gangene. Jeg var jo bare pre-friluftsheidi, ikke Ylvali. Heia henne! For meg ble vel resultatet at jeg sparte til langt hår så fort jeg var stor nok til å bestemme sjøl.
Hvor bevisste er vi egentlig? Og hvorfor må ungjenter og -gutter få spørsmålet «er du jente eller gutt?» med en gang de skiller seg ut fra det vi tradisjonelt er vant til å se? Jo, fordi vi foreldre, besteforeldre og pedagoger fortsetter å ruske gutta i håret og applaudere hvor tøffe de er mens vi tar jentene på fanget og skryter av den nye, rosa paljettgenseren deres. Og maler jenterommene rosa og gutterommene lyseblå…
Det eneste jeg kan si til mitt forsvar var at avleggeren her i huset levde med knallblått rom med lysegrønne møbler i mange år. Det ble malt rett før hun ble født. Uten at vi visste om hun kom ut som gutt eller jente. Hvor det røk? Da hun insisterte på lilla da rommet skulle males igjen da hun var 8… Lilla matchet bedre til både Littlest Pet Shop og Bratz…
Historien til Ylvali som er lei av spørsmålet finner du her:
Ja ikke sant….
Jeg hadde pinnkort hår rundt 18 års alder og en dag på trikken hjem , varm sommerdag, kommenterte et lite barn at jeg var gutt…. jaja…
Jeg har lekt mye med “gutteleker” som biler og gravemaskin osv 😁
Lag deg en fin tirsdag 😊
Jeg for min del fløy rundt i skogen og lekte indianer, syklet, bygde Lego og elsket å leke med biler i sandkassa – OG lekte med Barbie🙂Ja takk begge deler👍
Vi har hatt tema oppe på skolen, med småskoletrinnet. Hvilke leker kan gutter leke med og hvilke kan jenter leke med. Prøvde å få fram en liten diskusjon. Der var det NULL tvil: ALLE kan leke med ALT. Og alle kan velge blå klær eller rosa, uansett! Heldigvis er det blitt sånn. 🙂
Det er så bra! Bevissthet hjelper👍
Ylvali er en kul jente, uten tvil ♥ Og min datter hadde også knallblått rom. Og det var ikke spørsmål om å male det på nytt. Men så ble loftet innredet, og da ble fargen en annen 🙂 Hun elsket også å leke med biler. Og har til og med en egen diger tråbil som hun ønsket seg dypt og inderlig for mange år siden 🙂 Sønnen min er mer tradisjonell gutt. Og det er jo selvsagt helt greit 🙂 Men ja, i vår likestillingsverden, hvorfor skal det spørsmålet overhodet komme opp?
Jeg lurer på om det var barn eller voksne som stilte henne spørsmålet. Jeg opplever jo at min datters generasjon er en aldri så liten smule mer åpen for individuelle forskjeller enn generasjoner før. Jeg håper at Ylvali får være Ylvali, avleggeren får være seg sjøl og jeg får være meg🙂Da blir det bra!