Plutselig så fant altså AS Norge ut at pokker heller, vi får jo ikke gjort noe her i landet hvis ingen tar seg av barna og deres utvikling! Det tok ikke så veldig lang tid. Mistanken om at panikken begynte å bre seg kom ganske fort fram i media. Foreldrene får faktisk ikke møtt opp på jobben sin dersom de ikke har et egnet sted å forlate ungene sine om dagen. Et sted de opplever trygghet. Det heter barnehage. Det jobber visst noen der. Disse trenger vi visst nå så vi får i gang samfunnet og økonomien igjen. Heisann, her var det visst en samfunnskritisk funksjon som skulle fylles, gitt! Gratulerer med oppdagelsen.
Til deg som er superhelt. Deg ja! Du som har jobbet enten innenfor eller utenfor barnehagegjerdet hele denne perioden vi har hatt «lockdown» i landet vårt.
Jeg vil gjerne hylle deg litt ekstra. Deg som hver eneste dag også til vanlig strekker deg lenger enn langt for å sørge for at det kjæreste vi har opplever trygghet og blomstrer i sin utvikling. Du som både er Supermann, Batman, Elsa og Anna, Wonder Woman og Hulk til daglig. Og som jeg håper kjenner superheltkappa løfte deg opp hver morgen. Jeg vil framsnakke alle barnehagekollegaene mine som fortsatt befinner seg innenfor gjerdet i barnehagen og som denne uka planlegger gjenåpning av den samfunnskritiske arbeidsplassen sin. Du sørger for at det finnes et trygt og forsvarlig tilbud til barna i den unntakstilstanden vi befinner oss i. Og du har gjerne har vært på jobb hele perioden. Det er ikke så lett å ha hjemmekontor når du skal skape hverdag og utvikling for barn av andre samfunnskritiske yrkesutøvere.
Du er altså helten som stiller opp for samfunnet og fellesskapet ved å gå på jobb i barnehagen! Du som går på jobb og sørger for at pappaen som jobber på sykehuset, mammaen som holder butikken oppe og bonden som sørger for varer i hyllene kan gjøre nettopp det også i dag. Og som over helga skal sørge for at enda fler kan gå på jobb og at mange hjemmekontor muligens blir litt mer effektive enn de har vært de siste ukene.
Takket være deg kan samfunnskritiske roller bemannes i krisetider. Du tar imot de små hver dag og sørger for at hverdagen blir så god og vanlig som mulig. Du trosser egen smittefare og fare for å spre smitte til egen familie og alle andre du møter for vår skyld. Du lurer fælt på hvordan du aller best kan drive smitteforebygging og pedagogikk hånd i hånd og du venter i spenning på styresmaktenes veiledning om hvordan du skal gjøre det. Du stiller opp for de barna som har vært i barnehagen hele tiden og for de som kommer tilbake over helga. Du gjør alt du kan og snur hver stein for å skape en trygg hverdag for barn og foreldre.
Du stiller opp for Norge. For meg. For oss alle. Uten deg stopper det opp. Du er limet i samfunnet. Limet som vi er så avhengige av. Du er en helt.
Til deg og alle andre som stiller opp nå og ellers: Takk skal du ha! Jeg heier på deg!
Det er mye man kan le av når man tenker i bilder. Vi vet nå at barnehager og skoler skal gjenåpnes, riktignok sakte men sikkert, i hele landet. Barnehagene den 20.april og småskolen den 27.april.
Journalistene har endelig begynt å spørre skolefaglig ansvarlige rundt omkring i landet om hvordan de skal gjøre det. Og gjett om det er mye bekymring og mange spørsmål som henger i lufta rundt dette, både hos foreldre og oss som jobber i akkurat barnehage. Heldigvis vil det foreligge en nasjonal veileder som det blir opp til oppegående fagfolk, forhåpentligvis så nær brukerne, altså barna, som mulig, å tilpasse til sin situasjon.
Det morsomme og som jeg ler av er når oppvekstansvarlige personer står på nasjonalt TV og sier at «vi skal være mye ute for nå er det jo heldigvis så fint vær». Jeg tenker da på de som bor her:
Heldigvis er dere nordlendinger et robust folkeslag med vett på å kle på dere og dere har ikke så lett for å blåse bort. Gode til å måke snø er dere også, så dere rekker vel å måke fram barnehagen på ei snau uke! Null stress! Lykke til med ekstra uteliv. Vi her sørpå er mest opptatt av å få grillet pølsene våre før det tørre gresset rundt bålet tar overtenning. Stress!
Norge er full av helter. Dessverre trengte vi et aggressivt virus for å minne oss om det. Vi har alle en nabo, et familiemedlem eller en kompis som hver dag møter opp på jobb for å få AS Norge og alle oss andre rimelig trygt gjennom også denne perioden. Vi vet alle hvem de er om vi tenker oss litt om.
Jeg vil gjerne hylle noen av dem litt ekstra. De jeg kjenner best og som hver eneste dag også til vanlig strekker seg lenger enn langt for å sørge for at det kjæreste vi har opplever trygghet og blomstrer i sin utvikling. De som både er Supermann, Batman, Elsa og Anna, Wonder Woman og Hulk til daglig. Og som jeg håper kjenner superheltkappa løfte seg opp hver morgen.
Jeg vil framsnakke alle barnehagekollegaene mine som fortsatt befinner seg innenfor gjerdet i barnehagen. De sørger for at det finnes et trygt og forsvarlig tilbud til barna i den unntakstilstanden vi befinner oss i. Og er de ikke fysisk innenfor barnehagens gjerder, forbereder de ukene som kommer. Hvis de ikke er på tur med ungene da.
De er altså heltene som stiller opp for samfunnet og fellesskapet ved å gå på jobb i barnehagen! De som går på jobb og sørger for at pappaen som jobber på sykehuset, mammaen som holder butikken oppe og bonden som sørger for varer i hyllene kan gjøre nettopp det også i dag.
Takket være dere kan samfunnskritiske roller fortsatt bemannes. Dere tar imot de små hver dag og sørger for at hverdagen blir så god og vanlig som mulig. Dere trosser egen smittefare og fare for å spre smitte til egen familie og alle andre dere møter for vår skyld. Dere stiller opp for de barna som fortsatt er i barnehagen og skaper en trygg hverdag for barn og foreldre.
Dere stiller opp for Norge. For deg. For meg. For oss alle. Uten dere stopper det opp. Dere er limet i samfunnet. Limet som vi er så avhengige av. Dere er helter.
Til dere og alle andre som stiller opp nå og ellers: Takk skal dere ha! Jeg heier på dere!
Håndvasktips for småbarnsforeldre og alle oss andre som egentlig trodde vi kunne dette!
Sett på vannet, skyll hendene, forsyn deg med et pump såpe, syng og gni ivei….(det er lov å synge inni seg, psykisk helse er viktig både for oss selv og omgivelsene).
“Bæ, bæ, lille lam
har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn
jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far,
søndagsskjørt til mor (!).
Og to par strømper til bittelille bror.”
Tørk henda godt og skru av vannet, gjerne med albuen, papir eller liknende.
Jeg har øvd i månedsvis(jobber i barnehage!) og er fortsatt ofte ferdig like før eller en eller annen plass midt i søndagsskjørtet….Klarer du å holde på helt til lillebroren(det er anbefalt)? Gratulerer!