Så sto vi her i går da og skulle lage søndagsmiddag. Småbrukeren har heldigvis nesten alltid en plan. Også denne søndagen. Og det beste: planen er som regel såpass utfyllende og omfattende at det blir middag i mange dager. Fredagsmiddagen holdt til lørdag også, og minst en dag uti uka. Søndagsmiddagen vil oppnå det samme! Er det noen sak.
Men i går var det altså sånn: Jeg hadde akkurat lest på nett, husker ikke hvor, at noen grublet på om bokstaven Æ egentlig var nødvendig!?! Trenger vi egentlig Æ? Brukes den noe sted der den er uunnværlig (apropos!)?
Mine tanker gikk umiddelbart til både trønderland og Rema 1000. «Æ», liksom. Siden trønderne etter min egen helt uakademiske og lite dokumenterte forskning stort sett uten unntak konsekvent skriver på dialekt, og dermed skriver «æ» og «dæ» og slikt rett som det er. De jeg kjenner i alle fall. Jeg vil anta at både trøndere generelt og Rema-Reitan himself vil hevde at Æ er høyst nødvendig.
Jeg trenger også æ! I alle fall når jeg skal blogge om søndagsmiddag. Det er lurt å blogge om mat, sies det. I alle fall om en skal oppnå høye lesertall. Timinga her på bruket er imidlertid som regel såpass dårlig at matbilder blir det lite av. Jeg kommer som regel på det når det meste er spist opp. Jeg er vel antakelig såpass sulten.
Men i går klarte jeg det! Jeg fikk tatt et bilde før tallerkenen og den gode maten var herpet og bortimot tom. Og jeg må altså ha æ for å blogge om denne søndagsmiddagen. Den besto nemlig av ælj! Og typpær! Æljen var fra lokal skog og i form av småbrukerens eminente æljkarbonader. Typpæra var fra samme sted. Ællmenninga. Potet, gulrot, persille og løk var fra egen produksjon på småbruket. Uten æ, men definitivt kortreist!
Om æ-en smakte? Så absolutt! Lag deg en god månda! Uten æ, eller kanskje med ælj?
Det så veldig så godt ut!
Her har vi også mye elg, slaktet en hel elg forrige helg (akkurat dèt gjør vi hvert år), og det blir det mye god mat av. 😉
Og når det gjelder Æ`en, så tror jeg både trøndere, og kanskje nordlendinger også, ville få det vanskelig med å uttale (og skrive) det de ønsker… 😛
Ja, ikke sant!
Jeg har Æ i mellomnavnet mitt. (Etternavnet mitt da jeg var barn) Walbækken. Kan ikke sløyfe Æ. Da må jo jeg få nytt navn..
Nei, slikt kan ikke risikeres!