Eller dirke opp ei dør med ei krone og et tyggispapir? Nei det er det visst bare McGyver som får til. Men jeg glimter da til rett som det er sjøl også må jeg si. I går igjen:

For etter å ha mistet trinsa på den ene staven to ganger i løpet av en relativt kort trugetur så var rådyra gode. Eller gode råd dyre. Etter å ha krabbet rundt og hatt armene langt ned i alle høl i snøen ei stund, med trugene på, så ga jeg opp å finne den. Jeg fant den første gangen. Antakelig grunnet en god dose flaks og at det var mindre snø akkurat der mellom trærne.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Gang nummer to hjalp verken krabbing eller graving og jeg ga opp. Men med såpass mye råtten snø som det fins herover nå så MÅ jeg ha staver som virker. Jeg tenkte først på å spikke til et stykke never å feste nederst på staven. Men fant fort ut at det sikkert kom til å holde halvannen meter. Den lyse ideen kom med veden. Altså vedposen. Brettet sammen utallige ganger, og knivstukket tvers igjennom gikk det an å tre staven inni. Og med et gnagsårplaster som feste så holdt konstruksjonen helt hjem gitt!

Jammen godt jeg hadde tatt med førstehjelpspakka med gnagsårplaster i!

Og jeg fikk enda en, eller kanskje en to-tre, “note to self”:

Den lille posen med ekstra trinser og knotter til stavene – altså; den gjør mest nytte som reserve om den faktisk ER med i sekken.

Førstehjelpspakka SKAL med. Plutselig er det bruk for’n!

Krabbing med truger på ER mulig. Men relativt lite effektivt…