Dagen i dag startet i grunn i full fart og alt for tidlig. Jeg er egentlig ikke helt menneskelig når avtaler krever vekkeklokke og tidsbegrenset morgenrutine. Jeg skyr derfor tidlige avtaler og «timer». Men noen ganger kan ikke engang jeg unngå det.
Så da ble det i dag å våkne før jeg var klar, en kjapp fiks og tannpuss og rett i bilen før det bar av gårde til halvårskontroll hos hudlegen. Det er rimelig raskt og smertefritt gjort når jeg først er der. Så lenge blant annet truserøsk og mann med lupe over hele den halvnakne skrotten min for så vidt begynner å bli rutine.
Men som vanlig blir jeg helt fullstendig og komplett utmattet av slikt noe. Uansett om det er ultralyd, kontroll hos lege, MR eller Pet-scan. Det meste er jo fort unnagjort og rett og slett rutine, men uansett – jeg blir både mentalt og fysisk kaputt etterpå. Selv om jeg hverken gruer meg på forhånd eller at det er så innmari krevende å gjennomføre.
I dag var jeg så mentalt utladet og trøtt da jeg dro hjem at jeg tenkte, og sa det høyt også tror jeg, at «jeg har egentlig bare lyst til å sove» på vei hjem. Og det var FØR klokka ti!
Men, å legge meg slik midt på formiddagen – det er jeg ikke noe god til. Så da jeg kom hjem ble det en tekopp og så gikk jeg i gang. Styrke og intervall. Ikke fordi jeg hadde spesielt lyst akkurat. Bare på trass.
I dag har jeg svetta ut venterommet. Og om energien ikke akkurat har vært på topp resten av dagen heller, så er jeg i alle fall mer fornøyd med å ligge på sofaen akkurat nå.
Jeg har fått det ut! Svetta det ut! Og DA blir det godt å finne senga utpå kvelden!
Beina høyt er lurt av og til – også etter å ha svetta det ut!
Ventegang, tror jeg vi kaller det. Et halvt år til neste gang jeg og gangen sees 😉
