Sankthansaften kom og jeg ble klarert for sommerferie! Akkurat i tide til midtsommer. Det vil si at uker med undersøkelser, tester, prøver og timer på både nevrologisk avdeling og kreftenheten i dag ble avsluttet med gode nyheter. Juhuuu!

Alt ser helt «upåfallende» ut, som de sier. Ingen tegn til oppblussing eller spredning av noe som helst. Og denne gangen ikke noe som skulle sjekkes ut litt ekstra en gang. Herlig! Det betyr at dersom ingenting utover det vanlige kjennes eller skjer så går neste runde med mr, pet-ct, blodprøver, ultralyd og andre undersøkelser som planlagt i september. Det er leeeenge til!

Et år har gått. Og jeg er kreftfri. Til det motsatte er bevist. MR-bilder viser heller ingen utvikling av MS-en. Så da er det jo bare å krysse fingrene for at den holder seg rolig og fortsette med å «finne seg til rette i denne hverdagen», som jeg sa til onkologen i dag.

Annonsørinnhold

Stort høstsalg: Nå kupper du høstfavorittene på salg

Det vanskeligste i dag var i grunn stunda på venterommet. Sist jeg satt der, i mars, satt jeg ved siden av og snakket lenge med ei venninne. Ei som på den tida var ut og inn av sykehus. Rimelig kjørt. Hun lever ikke lenger. Det gjør jeg. Det var rart og sårt å sitte i den lilla sofaen i dag og refleksjonene kommer nært.

Jeg kan møte sommeren så frisk som det er mulig for meg å bli akkurat nå. Jeg lever og skal bruke dagene etter beste evne. Planene er klare og de er både spennende og varierte. Målene er litt hårete men mulighetene er mange. For ja, jeg kan bli sykere igjen. Men det kan godt hende jeg ikke blir det. Jeg går for det siste alternativet.

Målene legges med den forutsetning. At formen holder. Jeg er griseheldig som kan møte sommeren med det utgangspunktet. Og da får målene gjerne være en skikkelig utfordring og noe å strekke seg etter. For tenk om det går!?!

Jeg er heldig. Klarert for sommerferie. Ikke fra ansettelse i egen helse, men fra oppfølgingstimer! Bare DET er verdt en tommel opp! Og en bitteliten mojito 😉

Akkurat dette venterommet er et noe foruroligende sted. I dag hengte jeg meg i grunn mest opp i at de har vært ufattelig nøye med å merke alt av møbler og greier….og da lurer jeg på: har sofaen lett for å bli borte? Er noen redd for at den skal bli stjålet? Eller er det rett og slett for å minne oss som sitter her om hvor vi er?

Hva vil du ha?, sa småbrukeren. Mojito, sa jeg. Så da lagde’n det 🙂