«Har du kommet i gi-faen-alderen», spurte en kompis for et par år siden. Jeg tipper det var omkring den tida jeg fylte 50 eller noe. Så litt mer enn et par år, da… Jeg syns jeg husker at jeg benektet det. Helt fullstendig uforfengelig var jeg da ikke, kan du skjønne. Og jeg er jo fortsatt ikke det.
MEN; på et område kjenner jeg at jeg nok nærmer meg. For jeg er rett og slett adskillig mer likegyldig til hvordan jeg ser ut på bilder nå for tida enn det en yngre utgave av meg sjøl var. Ser jeg bra ut på MR, CT, ultralyd og PET-Scan derimot – DA er jeg strålende fornøyd 😉.
Bikinibilder er et unntak – DE tas kun når kun hodet er over vann 😊:
Romsdalsfjorden var “åsted” for mitt siste mai-bad i år.
Gratulerer med “Svenska flaggans dag” til alle svenskene jeg kjenner og alle jeg ikke kjenner. Spesielt til Annica og Knut og litt til Sofia, som jeg egentlig ikke kjenner men som det siste halve året har teamet opp med avleggeren og nå ikkesåheltplutselig har godkjent masteroppgave på reportoaret👍.
Her på bruket liker vi jo svensk skinke, ramlösa, röda stugor og en helt spesifikk svensk bil, men surströmmingen DEN kan dere ha for dere sjøl!
Gratulerer med nasjonaldagen – med eller uten surströmming, sild eller Jansons fristelse😉
Om denne bloggeren er ganske tom, så er det fullt øs i “småbarnsavdelingen”. Ei lita ukes fravær på “roadtrip” opp og ned dalfører og inn og ut av fjorder, over fjell og ut på øyer – og hage og skog har nærmest “eksplodert” på noen dager. Så i dag måtte jeg ta meg en ørliten tur rundt omkring i denne “nyfødtavdelingen”. Og her er noe av det jeg fant:
Formiddagskaffe blant markblomster i “hjemmeskogen” var fint.
I det gamle epletreet venter fluesnapperen på at disse skal klekke.
Mens kjøttmeisungene på lekestueveggen er rimelig klare for mat – hele tida!
Men bor det noen her da tro?
Joda, kjøttmeis her også. Men disse hadde sovna – eller fått beskjed av mor om å ligge heeeeeelt stille.
Syrinen blomstrer og dufter.
I drivbenken popper det opp både blomster og grønnsaker.
Rips blir det i år også.
Og potet.
Og både nye og gamle epletrær blomster – det blir spennende å se hvor mye frukt det blir 🙂
Så konklusjonen er: selv om bloggeren er en smule apatisk, i alle fall som blogger, så er naturen det stikk motsatte! Jeg satser på at motsetninger tiltrekker hverandre, som det sies, og går for mer friluft både plutselig og rett som det er framover 😉 Og da kan det jo bli en og annen friluftsblogg igjen.
