Gårsdagen var visst «bålpannens dag» for undertegnede. Den første ble tent opp rett etter frokost. Og planen var: utvinne tjære!
Med tyristikker i en gammel kjele, godtbrennende bål rundt og tapping gjennom hullet i bunnen av bålpanna: vipps så kom det greier ut gitt! Noen desiliter «hjemmebrent» tjære i bollen. At bålet også kunne brukes til å grille pølser, koke kaffe og varme kanelsnurrer ble jo rett og slett en bonus. Terrassen og bålpanna leverer!
Litt utpå dagen ble den neste bålpanna fyrt i gang. Der var det verken kaffe eller tjære på menyen. Men et par-tre-fire aperol spritz og andre godsaker ble fortært der i vårsola. Det er bare å takke for invitasjonen og laget. Den terrassen og bålpanna leverte også!
Når bålpanner fyres opp så er jeg lett å be. Og bålpannens dag kan på alle måter gjerne komme litt oftere for min del.
Disse sanne og ganske tankevekkende ord skrev #lifewith_addison på instagram for tre dager siden. Eller Maria Tørø da, som de som har lest om henne i andre medier kjenner henne som.
Med erfaring både fra alvorlig sykdom som kan behandles og opereres OG med varig, usynlig sykdom som gir livslange utfordringer kan jeg skrive under på at disse ordene treffer!
For spør du meg hvordan det går så må jeg svare stabilt ustabilt, og sakte men sikkert mot det ukjente, som alltid. Men det gjelder jo den varige sykdommen. Jeg mistenker at det er den andre og mer akutt potensielt dødelige sykdommen de egentlig spør om…
Moralen er: hei på dine medmennesker. Uansett. Du vet ikke hva de bærer på i hverdagen!
Også på en litt tung dag, som denne, er det viktig å finne de små lyspunktene. For det finnes alltid noe å glede seg over for den som leter. Ganske mye, faktisk. Og hver dag teller, både de som er lysegrønne av håp eller knallgule av energi – og ja, til og med de som er grå og mørkesvarte.
Sjøl har jeg slept meg rundt i migrene-tåka i snart et døgn. Med litt pause i natt og i dag tidlig. Men å finne for eksempel tre ting å glede seg over og fylle «pallen» med er ikke så vanskelig i dag heller.
På jobb i dag fikk jeg gleden av en tur i «Hakkebakkeskogen» sammen med en treåring og en fireåring. Vi så verken Klatremus eller Mikkel Rev, og det var i alle fall treåringen glad for. Hen syns i grunnen det hadde vært litt skummelt. Elgen hadde derimot brukt skogen som «do» i hele vinter så det ut som. Lenger borti skogen fant vi både rotvelter å balansere på og rådyrbæsj også, før vi returnerte til lesestund ved bålet. Det var ei trivelig og gledelig stund. Og når jeg tenker meg om så var det jo mange ting å glede seg over bare på denne turen. Så «pallen» med «bare» tre plasser er jo ikke vanskelig å fylle i det hele tatt!
Da jeg kom hjem sånn passe midt på dagen så smakte det ekstra godt med både fyr i ovnen og en nesten uvanlig god tekopp. Fortsatt med migrene og kjemikalier i kroppen, men tross alt.
Og så tikket det jammen meg etter hvert inn en hyggelig invitasjon til helga også. Og da fikk jeg jo noe å glede meg til! Og å glede seg er slett ikke dumt. For når hverdagen stopper på grunn av migrene eller annet kronisk og varig svineri, så er det jo fint å glede seg til noe. Og det kommer jo bedre dager. Akkurat det her går jo over. I dag, eller i morgen…
Smerte er midlertidig, som de sier. Det kan nok diskuteres. For erfaringsmessig kommer det jo litt an på hva slags. Men til og med på en «shitty» dag så er det opptil flere ting å glede seg over.
Hva har gledet deg i dag?
Det er ikke mye som titter opp fra bakken uti hagen her enda, men litt gult på trappa kan jo glede selv om påska er unnagjort.
Minimalisme kjennetegnes av enkelhet og strenghet, at noe er fritt for unødvendige og overflødige elementer og at noe er renskåret (naob.no). Minimalistisk design og livsstil kjennetegnes av enkelhet, funksjonalitet og «less-is-more»-prinsippet, hvor overflødige gjenstander fjernes for å fokusere på kvalitet, romfølelse og det vesentlige. Stilen bruker rene linjer, nøytrale fargepaletter og naturmaterialer for å skape orden, ro og mindre stress i hverdagen. Det skriver i alle fall AI på nett.
Men så kommer det som jeg fester meg ved: «Minimalisme handler ikke bare om tomme hvite rom, men om å beholde det som gir verdi og fjerne det uvesentlige» (rydd-deg-fri.no).
Og det er vel nettopp derfor jeg liker og oppsøker den minimalismen som finnes naturlig rundt oss så ofte. Utsyn, ro og uberørt. Det er tre begreper som beskriver en god naturopplevelse for meg. En naturopplevelse er verdifull for meg da det meste utenfor leir eller rute blir uvesentlig. Her-og-nå blir alt som gir verdi og det eneste viktige å konstentrere seg om. Det gir ro, fokus og hvile.
Naturens minimalisme. Og spesielt mye av den visuelle minimalismen kan det finnes i naturen om vinteren. Fargene er dempet og noen ganger kan naturen nesten oppleves i svart-hvitt. Snøen dekker alle skarpe formasjoner og innhyller alt i en myk og ren kappe. Inntrykkene er rolige og forstyrrelsene små. Til og med lyden blir dempet.
Så mitt svar på utifriluft sin helgeutfordring, «minimalistisk» denne gangen, blir den minimalistiske naturen. Denne gangen et vinterlig hvitt Valdresflya fotografert en gnistrende februardag:
På en dag som denne så er det flere ikkesåviktige spørsmål å fundere over. I alle fall for den som har tid og tilbøyelighet til å grave seg ned i refleksjoner og mer eller mindre dype grublerier om mer eller mindre meningsløse greier.
For: Hva kom først? Høna eller egget? Og hva med høna? Har den hanekam? Eller har den hønekam? Er et egg et påskeegg uten å bli malt? Eller er det bare et egg? Og finnes det egentlig gule høner? Annet enn eventuelt i påsken?
Vel. Mye av det her er jo såkalt retoriske spørsmål. Og slett ikke særlig aktuelt for verken nød, sult, verdensfred eller for de som vil redde klimaet.
En «påskehen» kan være gul og ha akkurat det den vil av både hanekam og hønekam. Den kan passe på eggene «sine» også. Uten å bry seg nevneverdig om dekor. Og siden påskesol og vårstemning har bestemt seg for å glimre med sitt fravær så gjelder det for slike som meg å benytte det som finnes. I dag snø. Bløt nysnø.
Jeg klarer nemlig ikke å surmule over «dårlig» vær. Det havner nok i kategorien «jeg gidder ikke bruke tid og energi på noe jeg ikke får gjort noe med». Dermed gjelder det å bruke været til noe morsomt. I dag ei gul påskehøne. Eller rettere sagt en «påskehen». Vi er da trendy, om ikke annet 😉
Hver dag teller, også de grå – og du kan farge dagen din slik du bestemmer!
