Tusen takk for ingenting! Lønnsforhandlinger og landbruksoppgjør.

Mars 2020 til mai 2021 :

 

Applaus for sykepleierne som står på så både covid-syke og andre syke får den hjelpa de trenger. Dere er kjempeviktige for landet vårt!

Heia bonden for maten vi får på bordet til tross for stengte grenser. Det er bra vi produserer en del selv. Vi. Hvem, sa du? Javel, bøndene da.

Applaus for skolelærere, barnehagelærere og andre ansatte som går på jobb og sørger for at barnehage og skole kan holde åpent både for de sårbare barna og for at foreldrene skal kunne bidra i den norske verdiskapningen. Hva skulle vi gjort uten dere?

Norge stopper opp uten dere! Stå på! Fortsett dugnaden. Bare litt til!

 

Juni 2021:

 

Lønnsoppgjør og streik for sykepleiere, barnehagelærere og skolelærere. Tvungen lønnsnemnd. Dere er fortsatt viktige, altså. For viktige til å streike. Men lønn til å leve av… nei det kan dere ikke få! Dere er ikke sååå viktige. Se å kom dere på jobb nå. Vi har jo klappa for dere fra balkongen!

Landbruksoppgjøret. Null, niks og nada . Kan dere ikke bare fortsette å jobbe 2 årsverk på gården samt ha en “vanlig” jobb ved siden av? Og har utsikten fra turstien jeg begynte å gå under pandemien og artsmangfoldet i naturen med beitedyr å gjøre sier du? Blir utsikten borte hvis jeg bytter ut kjøtt med tofu? Det er det ingen som har sagt… Nei, du får drive på. Det er tross alt selvvalgt å være bonde…

Takk skal dere ha! For meg som er aktiv bruker av både helsetjenester, mat og pedagogikk er det klinkende klart og har vært det lenge hvem som IKKE får min stemme i valget til høsten. Vi som forvalter liv og helse, ekte mat og Norges verdiskapning i form av framtidas arbeidskraft må fortsatt klare oss med applaus! Matprodusentene får endatil kjeft for jobben de gjør, hører jeg i dag. At applausen ikke betaler regningene våre er stadig vårt eget problem.

 

Tusen takk for overhodet ingenting!

Bra jeg har knapper og glansbilder sjøl. Gleder meg til å levere det i banken, sammen med rungende applaus, når lånet skal betales.

 

 

 

Dagens treningsøkt.

Dagens treningsøkt er unnagjort. Tidlig bestemte småbrukeren at dagens økt skulle være matnyttig. Altså min økt. Og bokstavelig talt. Så i dag ble det gummistøvler og arbeidshansker i stedet for treningstights og joggesko. Slik må det være når potetene skal i jorda, og når energien må finfordeles og prioriteres. Dermed ble det ørlille som var av energi brukt på ei økt i potetåkeren i dag. Det var ikke mer å hente ut av hu her, så det ble i grunn det hele.

Jeg fikk til og med kjørt litt firhjuling. Det er gøy. Artigere enn manualer og ellipsemaskin uansett….

Potetene er i jorda. Da er det håp om mange gourmetmiddager framover også. Fint med en småbruker til slikt. Både til potetproduksjon og annen selvberging, og ikke minst til bearbeiding av selvdyrket grøde til gourmetopplevelser. Han er god til slikt! I går ble det hjemmelaget gnocchi. Småbrukerstyle. Jeg lagde pesto, altså. Jeg får da til såpass. Men poteter og småbruker må til.

Energiøkonomiseringen fører også til at jeg denne pinsen planlegger tur med uteovernatting til den, ifølge yr, aller mest regntunge natta på hele pinsehelga. Slik må det bli da den ene dagen krever energi til jobb og den andre til restitusjon og potetsetting. Da ble det bare regnværsdagen igjen. Men jeg gleder meg uansett. Dessuten så har verdens beste turfølge meldt seg på og da kan det i grunn regne så mye det vil. Gapahuk og tarp er forventet å holde oss passe tørre. Og det er heldigvis snakk om folk som har vett på å bringe «frostvæske» nok til eget bruk slik at ingen risikerer alvorlig nedkjøling.

For oss med ekstra behov for energiøkonomisering så er ovale helger gull. Da rekker vi nesten å få til det samme som andre folk fikser på en fredagsettermiddag….

Småbruker, aka potetbonde, med hesteredskap på firhjuling. 

 

Norge trenger bonden!

Det kommer ikke noe nytt i innlegget på denne bloggen i dag. Jeg opplever at regjering med statsminister i spissen uttaler seg så inni hampen kunnskaps- og respektløst til de som skal produsere den maten vi så gjerne vil ha. Tror du virkelig at vi spiser sukkertøy og smågodt til middag, Erna? Jeg benytter heller anledningen til å gjenta egne ord samt dele en kronikk fra noen som har atskillig mer greie på det hun snakker om. Nemlig Live Svalastog Skinnes.

Kulturlandskap i solnedgang. Utsikt over jordbruk…

Du, ja akkurat du ja. Du bør definitivt bry deg om jordbruksoppgjøret. Fordi:

http://www.vg.no/nyheter/meninger/i/39ygAe/du-boer-bry-deg-om-aarets-jordbruksoppgjoer?fbclid=IwAR1qORnabiz2TAU0lmFASYzn83kt286X3H2EXLcLoa5FFrVnHgsMHrPgQCk

 

Jeg bryr meg fordi:

Men mat ska’rem ha!

 

Erna, du kan gjerne få leve på sukkertøyene som var tiltenkt meg i en krisesituasjon. Jeg foretrekker ekte mat!

Men mat ska’rem ha!

De siste dagene har jeg lest om bondeopprøret. Bønder som har levert «drittpakker» til sentrale politikere har fått oppslag i media. Det samme har mangel på kommunikasjon mellom myndigheter og bønder i årets lønnsoppgjør. De trenger lønn å leve for de som produserer mat, også. Altså bøndene. Og vi vil ha billig mat.

I går spiste jeg taco. Med kjøttdeig. Folkets kjøttdeig. Produsert i Norge. Flott. Så langt. Da jeg tok pakka opp fra fryseren ble jeg derimot rett og slett forbanna! «Opprinnelsesland Tyskland» sto det. Jeg hadde sovet i timen. Eventuelt handlet i koma og med skylapper på. Havna i et svart hull ved kjøledisken med andre ord. Bokstavelig talt.

Jeg vil ha norsk mat! Jeg vil ha kjøtt av norske kuer, melk og ost fra norsk fe, norsk agurk og norske jordbær! Som er transportert så kort som mulig slik at de har lagt igjen så lite klimaavtrykk som mulig. Så definitivt! Jeg betaler gladelig en tier mer for kjøttdeigen neste gang hvis den er norskprodusert OG med norsk «opprinnelse». Det er mitt bidrag!

Jeg tipper at de fleste som spiser mat forventer en viss kvalitet og at ei gulrot er ei gulrot og ikke full av alle mulige sprøytemidler for å se ekstra gulrot ut etter å ha kjørt trailer over halve Europa før den nådde nærbutikken! Derfor kjøper jeg norsk. Jeg kan imidlertid godt kjøpe en og annen avocado som har kjørt noen trillioner mil. Og jeg har en forkjærlighet for italiensk mozzarella. Det er dårlige vekstvilkår for avocado her på berget og den italienske osten er goooood. Slik sett er jeg både prinsippløs og dobbeltmoralsk.

Jeg tipper de fleste som spiser taco også forventer at kua som kjøttdeigen kommer fra (ja for den kommer faktisk fra ei ku som en gang var levende…) ikke var full av antibiotika og hadde levd hele sitt liv på kjemikalier da den ble slakta. Ukjente kjemikalier, usikre livsvilkår og rimelig langreist.

JEG vil i alle fall ha norsk mat produsert av norske bønder på en vettug måte! Potetene klarer jeg å dyrke selv. Mer kortreist og dermed også relativt miljøvennlig blir det vel ikke. Men jeg syns det er flott at noen andre tar seg av ku, sau og svin. Og kylling. Gjerne naboen eller en eller annen i nabofylket. Skal mine forventninger oppnås så må bonden ha rammer det går an å leve av.

Som de sier selv: «de er lei av å drive på dugnad». Det skjønner jeg godt! Dugnadsbegrepet har dessverre fått en bismak for fler av oss det siste halvannet året.

Norge trenger bonden. Og jeg vil ha ekte mat! God frigjøringsdag!

Gratulerer med frigjøringsdagen. Og heia alle bønder!

Som matfotograf har jeg en del å gå på….her: hjemmelaget guacamole med avocado fra langtvekkistan. Hjemmelaget salsa med tomater fra SPANIA…chilien tør jeg ikke tenke på engang. Og chipsene….vet ikke. Men løken var norsk. Og tacokjøttet som sagt fra Tyskland! Hau. Unnskyld! Bedre lykke neste gang!

7 ganger lukten av sommer!

Jeg må innrømme dette: de siste par dagene har jeg opptil flere ganger vært på nippet til å  begynne å gaule på klassikeren «sommartider hey, hey» av ren skjær eufori. Sangen heter sikkert ikke det, og dere som er for unge må gjerne google både tekst og Gyllene Tider. Til og med jeg var snaut ti år da akkurat denne kom ut.

Men altså: sommer! Åjada, det siste døgnet, og vel så det, har gitt friluftsheidi en god smak på sommer og sommertemperatur. Selv om vannflaska inneholdt like mye is som vann etter uteovernatting før i uka, så har de siste par dagene dratt med seg en del «sommerbivirkninger»:

  1. Øl i solvegg, sjekk. Selvbrygget og meget vellykket om jeg skal si det selv!
  2. Grilling, sjekk. Selv om vi har kasta grillen, så har vi da bålpanne…og det lukter sommer!
  3. Middag utendørs, sjekk. I dag måtte vi til og med flytte bordet litt, det ble nemlig litt for varmt og vindstille inntil veggen.
  4. Solbrent, sjekk. I alle fall ifølge småbrukeren som kunne observere en lettere rød farge på undertegnedes kragebein. Sånn går det hver gang, uten unntak, når friluftsheidi skipper ullgenseren for første gang i sesongen…
  5. Behov for solbriller og solhatt, sjekk. Nødvendig som følge av forrige punkt…
  6. Utetrening gjennomført. Iført kun treningstøy og joggesko, ikke ull, fjellsko og vindtett!
  7. Sjokolade som smelter i sola, sjekk. Note to self: her spises for sakte!

Heldigvis har vi vett på å nyte hvert sekund av både sol og godvær. Vindstille er ikke akkurat dagligdags her på bruket og vi er tross alt kun i midten av april. Men litt sommer kjentes deilig ut, uansett. Og ulltrøya er fortsatt i første rekke i skapet, selv om dagens variant faktisk er kortermet!

Dette lukter definitivt sommer.

“Gå ut og ta en øl”.

Sesong for riddere.

Fra i dag, 15. april, og fram til 15.september er det generelt bålforbud i Norge. Det betyr at det ikke er tillatt å tenne bål, engangsgriller, bålpanner og annen åpen ild, i skog og utmark uten tillatelse fra kommunen.

For oss som er mye på tur både lenge og gjennom hele døgnet betyr det at kokeapparat og primus hentes fram igjen. De siste årene har flere perioder med ekstrem skogbrannfare også hindret bruken av disse. Jeg er spent på hvordan dette sommerhalvåret blir.

Uansett. Akkurat her på bruket og et par andre steder jeg vanligvis ferdes på tur, så kan nok bålet fortsatt nytes ei lita stund til. Det siste snøfallet gjør at det hvite dekket fortsatt holder stand her og der. I høyereliggende strøk kjøres det skiløyper, så der er bålmulighetene fortsatt høyst reelle ei god stund til.

Jeg satt ved bålet både i går formiddag, i går kveld og i dag tidlig. Formiddagsbålet var av type jobb og kun for kos. Ikke noe matbål. Heldige meg kan tenne bål på «kontoret». Kveldsbålet ga nygrillet kveldsmat og kakao og i dag tidlig ble det bålkaffe. Det var i grunn greit å varme seg på bålet også, da vannflaska igjen var fylt av is da jeg sto opp.

Jeg kommer til å savne turbålet, altså. Men samtidig så slo det meg plutselig at sesongen for arme riddere er over meg! Jeg oppdaget nemlig at det har seg sånn at arme riddere er fast frokost- eller lunsjrett på tur her i gården. Og de lager jeg av en eller annen grunn kun på primus. Akkurat det kom jeg på her om dagen. Og etter at avleggeren pimpet den opp med tilbehør av det mer luksuriøse slaget i fjor sommer, ja da er det bare å glede seg.

Mine arme riddere består av:

  1. Brødskive som har ligget og svømt i sammenpisket egg noen minutter, ca ett egg per skive.
  2. Stekt på begge sider etter ønske i stekepanne med litt smør.
  3. Dryss over litt sukker, gjerne brunt eller sukringold mot slutten av stekingen.
  4. Dryss over hakket sjokolade mot slutten av steketiden slik at den smelter lett.
  5. Spre noen blåbær, nøtter og noen delte jordbær over ridderne ved servering. Har du vært på tur ei stund, og tilgangen på fersk jordbær er dalende, så hender det at det går an å finne noen multer (og blåbær). Det fungerer perfekt!

De to siste punktene oppsto i lyngen på Ringebufjellet i fjor sommer. Etter initiativ fra avleggeren.

Med nykokt kaffe, eller en solo, kan dette trygt anbefales. Et tips kan være å gå litt først, så du blir skikkelig sulten. Og undertegnede erfarte at en ørliten siesta i lyngen var god, muligens påkrevd, etter dette heftige og avanserte måltidet.

Jeg kjenner at jeg akkurat gikk fra å være litt molefonken på grunn av bålforbudet, til å bli forventningsfull på grunn av de arme ridderne! De anbefales.

Og jeg gleder meg til riddersesongen!

Bålsesongen er på hell, mens hengekøyesesongen snart tar av.

Arm ridder. Nam!

 

 

Påskemorgen i bryggerhuset slukker sorgen.

Det er påskeferie fra universitetet. Det vil si at det er pause i den digitale undervisningen helt til tirsdag. Da bryter det løs igjen og studenten går rett på en prosedyreoppgave over flere dager. Sånn går nu dagan der i studentlivet.

Men det er jo ikke alt som kan læres på universitetet. Da er det fint at det finnes bryggerhus. Og bryggerimestre, slasj småbrukere, som kan steppe inn som læremester. I dag har vi satt småbrukets fjerde brygg. Det har luktet brødbakst over hele tunet. Men ikke et brød i sikte. Mer slikt som kan føre til brødhue…

Student og småbruker har stått for det meste av jobben og undertegnede har stort sett vært tilskuer til prosessen eller hjulpet til de gangene det er praktisk med enda et par ekstra hender.

Denne gangen blir det en addictive IPA. Så får vi se hvor hekta vi blir. Og om studenten blir øldrikker en eller annen gang. Ikke kun en ølbrygger som egentlig er mer opptatt av (frukt)jus.

Dagens styrketrening – i bryggerhuset.

Nedkjøling.

Ikke brødbaking.

Venter på IPA.

7 oppturer og nedturer på ei kort helg.

Ei berg-og dalbanehelg, bokstavelig talt i pandemiens tegn, med andre ord.

Ganske overraskende, egentlig, at det er mulig med såpass mye opp og ned på ei lita stund. Nå som det egentlig ikke foregår noe som helst. Men de siste dagene har i grunn bydd på en berg- og dalbane, til tross for nedstenging, sosial distanse og mangel på arrangement.

Først gikk det oppover:

Fredagen dro i gang helga med finvær og ny distanserekord på truger denne sesongen. Rekord for forrige sesong også, tipper jeg. Med lunsjbål i en snøhaug på Hedmarksvidda og sesongavspark for fregneperioden så kunne helga neppe fått en bedre start.

Ved hjemkomst ventet hjemmelaget fish’n chips og ikke minst første flaske med hjemmebrygget ale. Den var god, om noe udryg, og direkte lovende for videre lagring.

Så gikk det fort litt nedover:

Halsen var sår og nesa rant. Ikke bra i disse dager. Symptomene ble avskrevet som bivirkning av opphold i vind og bålrøyk på vidda. Melding tikket etterhvert inn om kjentfolk i karantene og både trening og jobb neste uke kunne fort henge i en tynn tråd, kjente jeg.

Det ble lørdag og koronatesten ble bestilt og utført. Mere nys og snørr i akuttfasen der og resten av lørdagen ble tilbrakt på sofaen med varmt topplokk og slapp kropp.

Heldigvis kom søndagen med positive nyheter av typen negativt prøvesvar og dermed var undertegnede i siget igjen. Kun forkjølet. Det går over. Oppover igjen. I alle fall et kvarters tid.

Rakk morgenkaffe, før ny nedtur: strømbrudd! Javel. Kokeapparat har vi da, så det ble frokostegg og tevann. Litt som en mindre hump i veien, egentlig.

Og med 4 timers strømstans en søndag uten for mange planer så oppdaget jeg at det var le for vinden på terrassen. Alt som skulle gjøres på blant annet nett måtte avlyses. inkludert betaling av regninger. Uff så leit. Firege er nemlig et meget flyktig fenomen her på bruket. Dermed ble solveggen inntatt med pølser på bålpanna og en bitteliten ale i sola. Opptur igjen.

Med 4 oppturer og 3 nedturer så konkluderer jeg med at oppturene leder. Og summa sumarum så kan helgas berg-og dalbane avsluttes på plussida.

Slankegodteri.

I dag har jeg lest om snacks som påstår det er sunnere for kroppen enn annet snacks. Eller, det er jug egentlig. Jeg har ikke giddet å lese mer enn overskrifta.

Men det er altså nettavisen som skriver under følgende overskrift «Disse lettproduktene må du unngå hvis du vil gå ned i vekt». Altså tolker jeg det slik som at det er snakk om «slankegodteri» eller «slankesnacks». En gedigen selvmotsigelse etter min mening. Slanke og godteri og snacks hører ikke hjemme i samme ord. Ikke i samme setning en gang.

Skal jeg spise godteri eller snacks så er det en eneste ting som gjelder: Det skal være godt! Ryker jeg først på en pose pottis eller sjokkis, så er det meg knekkende likegyldig om det er en eller sju trillioner kalorier i posen. Da eter jeg. Og så koser jeg meg. Skal jeg slanke meg så gjelder en ting: ikke ha snacks og godteri i hus. I alle fall ikke «slankegodteri». Jeg kan ikke tenke meg en større nedtur enn å ryke på en trillion kalorier som ikke smakte godt engang!

Som kjent så bidro jeg i helga til konsum av smågodt og snacks til den nette sum av 700 kr. Det vil si, det ble rimelig mye til overs da. Selv om vi heroisk satte en del til livs til frokost også. Men jeg hadde da vett til å sende restene med noen andre hjem. Sparte meg mye der gitt.

Disse derimot:

Ser kanskje ikke så fancy ut, men smaker helt smaskens!

«It’s mine!» Disse er så gode at for at de ikke skulle fortæres i sin helhet med en gang jeg åpnet boksen, så måtte jeg gjemme dem. Godt! I dag fikk jeg øye på dem igjen. Jeg gleder meg til helga. Da blir det mer lakris med sjokolade! Hvis ikke småbrukeren finner dem før meg…han er også hekta. Best å gjemme dem enda bedre, tror jeg. Men ikke så godt at jeg ikke finner dem igjen.

I morra er det helga. Og jeg er heldigvis gammel nok til å bestemme sjøl at det er helt innafor med lakris på en fredda. Digg!

10 tips til bobleyoga.

Jeg har et tildels ambivalent forhold til yoga. Jeg må innrømme det. Dels fordi jeg har en kropp som reagerer noe uforutsigbart og gjerne litt aggressivt på tøy og bøy generelt. Dels fordi pusting og konsentrasjon lett får meg og hue mitt både på ville veier og til å syns at jeg skulle ha gjort alt mulig annet. Nettopp derfor bør du drive med yoga, vil mange hevde. Jeg vet. Men stort sett syns jeg det er kjedelig allikevel…

I går derimot så tok jeg motet til meg og inviterte et knippe spesielt utvalgte til konseptet bobleyoga. Jeg har følgende tips:

 

Foto: Anita Østerhagen
  1. Det er lurt å invitere minst en deltaker som faktisk liker og har noe som helst kompetanse om yoga som konsept. Takk A2.
  2. En liten dose bobler, for eksempel av type prosecco FØR tøy og bøy iverksettes kan være en god ide. Selvfølgelig også underveis. Det er liksom litt av konseptet.
  3. For bobleyoga gjelder det å velge øvelser som lett, eller i alle fall muligens, lar seg kombinere med drikke i glass. Med stett.
  4. Denne er selvsagt: velg egnet antrekk. Helst stretch. Badedrakt kan fungere. Om du har kjole, sørg for at strømpebuksa er hel og at kjolen kan trekkes tilstrekkelig opp. Ikke sant R og AC?
  5. Skeptikere kan lures med. I alle fall dersom det er interessant å se om man får til noe som i utgangspunktet ser grisevanskelig ut. Javisst, A1.
  6. Har du migrene eller kink et eller annet sted så er det lov å ligge i «barnet», filme utøverne eller eventuelt bare se på. Spesielt når «eksperter» skal stå på hue og slikt. Heiing er også innafor i dette konseptet. Fint AC og A1.
  7. Smekke/håndkle er et fint hjelpemiddel. Enda mer nødvendig om det eventuelt er rødvin i glasset. Godt tenkt, Å og R.
  8. Lyssetting hjelper mange av oss til å i alle fall se noe smidigere ut. Egnet og stemningsskapende musikk finnes på spotify og tidal.
  9. Etter anstrengelsen er det påkrevet med mer godt i glasset, deilig mat av type littavhvert samt smågodt for sånn eksempelvis 700 kr.
  10. Sist men ikke minst: når klientellet er eksepsjonelt og pinlig stillhet er et fremmedord så frister seansen til gjentakelse!

Bobleyoga sømløst utført med smekke/håndkle og kjole.

Takk for nå og takk for innsatsen! Dere blir plutselig invitert igjen!

PS! Koronatilpasninger:

  1. Antall gjester var 5 = innafor.
  2. Alle stetteglass var høyst private = innafor.
  3. Yogarommet tillot 1 meters avstand = innafor.
  4. Håndspriten ble kun brukt til akkurat det, altså hender, vi hadde andre ting i glasset =innafor.
  5. Ved opphold nærmere andre deltakere enn 1 meter så var det ingen som pustet. Kompliserte yogaøvelser hindret effektivt det = tilnærmet innafor.
  6. Ingen deltakere var sjuke…eller… det var jug: ingen var snørrete! = innafor.