Enda en dag er snart over. En onsdag denne gangen. En av de helt vanlige, uten at noe spesielt har hendt eller det er noe spesielt å blogge om. Heldigvis så klarte jeg å overvinne den seige starten, les fatigue og trøblete skrott, så litt av hvert kunne ordnes allikevel.
Dagens avtale ble avlyst allerede i går, så dermed fikk jeg heldigvis litt bedre tid til andre greier. For i dag trengte jeg tid. Mange dager er sånn. Men ikke alle. Og noen er mer sånn enn andre. Og hver dag teller. Så da sitter jeg her i sofaen og blogger allikevel.
For denne helt vanlige, kjedelige onsdagen i begynnelsen av oktober har da telt den også. Den har gitt sol og vakkert høstvær. Såpass fint var det at det ble ei lita stund med bok på terrassen. I sola. Det er jo på denne årstida jeg kan driste meg til å sette meg litt i sola. Med lav nok uv-indeks og passe temperatur. Og det å sitte på terrassen med ei god bok, ja det er i grunn noe jeg godt kunne gjøre mer av. Godt er det da at dagens lille utflukt blant annet sørget for enda ei ny bok i «skal-leses-de neste ukene»-stabelen min. Jeg syns ordingen med å bestille bøker på biblioteket er genial.
Dagens planlagte styrketrening fikk jeg også til. Muligens hadde jeg litt lengre pauser mellom settene, men det går fint. Kroppen trengte det og jeg hadde det ikke travelt.
Akkurat nå sitter jeg i sofaen og nyter onsdagskvelden. Med dokumentar på nett-tv og en boks Ramlösa å leske meg på.
Enda en dag, en ekte hverdag, er snart oppbrukt. En helt vanlig onsdag i oktober kan være fin den også. Og i morgen kommer det en ny dag. Jeg gleder meg til å ta den i bruk også.
