«Please stand for the bride». Jeg innrømmer det. Undertegnede har definitivt sett for mye engelskspråklig film opp gjennom åra. Og vært fysisk og «live» tilstede i alt for få bryllup. Så min erfaring med bruder og brudekjoler er preget av tv. Sånn er det. Gifting har liksom ikke vært greia i min omgangskrets. Og de som har drevet med slikt har stort sett enten sneket seg av gårde og gjort det i all hemmelighet eller hatt kun den nærmeste familien tilstede. Eventuelt begge deler. Det blir spennende å se hva neste generasjon finner på.

Prøvedokka. Hvite sokker er nok best om kjolen er kritthvit. Og binders til å feste brudekrona fungerer bare sånn passe.

Bruden på dette bildet har bare kledd seg ut. Det er kjolen som er stjerna. Den er 50 år i dag. Den er altså ikke brukt på 50 år. Og aldri brukt før 10.juli 1971. I en alder av snaut 12 gjorde jeg et prøveforsøk. Ikke på gifting, altså, kun i å få på meg kjolen. Jeg hadde allerede vokst ut av den. Det var ikke mulig å få igjen glidelåsen bak. I går gikk det så vidt. Ved å hoppe over en generasjon. Modellen er ca 2 ½ år eldre nå enn originalen var da hun brukte kjolen. 22 mot 19 ½. Det påstås i alle fall at hun var 19 ½. At hun så ut som 14 får så være. Spede folk var og er de begge to.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Originalene. 10.juli 1971.

Siden avleggeren ikke skal gifte seg riktig enda, heldigvis, og prøvingen uansett førte til noe stive armbevegelser, så skal kjolen nok på plass i skapet igjen etter helga. Jeg benytter imidlertid anledningen til å gratulere min kjære mamma og pappa med 50 års bryllupsdag i dag. At det heter gullbryllup syns jeg ikke er rart i det hele tatt. Skulle hatt gullmedalje for slikt, vettu!