Når jeg våkner på fjellet og solskinnet treffer åsene i vest mens månen henger dovent over landskapet – DA er det bare godt🙂.
Dagens bilde.
Jeg har lest en bok.
Ikke noe spesielt med det, egentlig. Jeg leser bøker hele tida, jeg. Noen ganger flere i uka og andre ganger kan jeg holde på med ei og samme bok i flere uker. Og så har jeg de bøkene jeg stadig tar ut av bokhylla og leser noen setninger eller sider i før jeg setter den tilbake. Til neste gang. Noen ganger er boka egentlig ren underholdning. En fiktiv historie, krim eller noe, som er spennende der og da, men som jeg ikke verken vil eller trenger å reflektere mer over.
Den boka jeg ble ferdig med i helga er litt annerledes. Den var tankevekkende og lærerik. Den hadde ord og vendinger som gir gjenklang og refleksjon. Og spesielt noen ord tar jeg med meg:
«Dine ord er akkurat som frø,
Det som vokser, er det du sådde.
Hvis du dyrker løk, blir det løk.
Hvis du dyrker kaktus, blir det kaktus.
Pass på ordene dine og velg hvilke frø du dyrker
I ditt hjerte,
I ditt liv,
I din fremtid.
…
snakk positivt,
tenk positivt.
Det vil forandre livet ditt.
…
En dag skjer det.»
Dette er en bestemors ord til sitt barnebarn i Afghanistan. Barnebarnet heter Mariam og lever et liv som fange i en hverdag med fysisk og psykisk vold, voldtekt og sult. Beretningen er Mariam sin og hun forteller den etter å ha kommet til Norge som flykning.
Et liv så langt fra det jeg er vant til nesten som overhodet mulig. Men ord som gjelder også for meg og mitt liv. Takk til den kloke bestemora og takk til Mariam som delte!
Boka heter: «Jeg er Mariam. En fortelling om frihet». Skrevet av Guro Kulset Merakerås og Mariam Rasouli. Kagge forlag, 2024.
Bildet er laget av Banksy og hentet på mutialart.com.
Dagens bilde.
Med stengt E6 så suser det i grunn godt uti her. Ca 4 1/2 meter fra hushjørnet. Det meste av døgnet🙈
Sjarmør.
Dette er husets sjarmør. Jeg satser på at småbrukeren ikke blir fornærmet for at jeg valgte katta og ikke skrev at det var han sjøl. Nei, denne karen har akkurat passert toårsdagen sin. Han veier den nette, men noe beskjedne, sum av 3,1 kilo og er på sitt beste rimelig sjarmerende. På sitt verste er han mer slitsom, syns jeg. Og uforutsigbar.
Så sjarmerende; javisst! Men har han potensiale? Kan han fortsatt betraktes som «ung og lovende»? For med makan til barnslig, vill og til dels rabiat oppførsel som han her kan oppvise, så er vel egentlig spørsmålet:
Vil jeg noen gang oppleve at denne pelsterapeuten kan krølle seg sammen på fanget og bare kose både seg og meg?
Jeg kjenner jeg er usikker. Men sjarmerende er han. Og jeg håper – for så lenge det er liv er det håp! Og muligens potensiale.
Takk til utifriluft for helgeutfordringen med sjarm og potensiale.
Spark meg bak!
Jeg kunne så visst trenge det rett som det er. Et spark bak! Slik at jeg kommer i gang, liksom. Noen ganger trenger faktisk bloggen det også. Eller jeg trenger et spark bak for å skrive et blogginnlegg.
Da er det jo fint med slike utfordringer som det bare er å slenge seg med på. Jeg henger jo litt etter når det gjelder akkurat disse utfordringene. Men med et ørlite spark bak så kommer herved mitt siste innlegg i frodith sin homonym-utfordring.
Jeg har jo vært på opptil flere sparkturer på jobb de siste ukene. Da har jeg brukt spark. Det har vært fine forhold. Selv om de ikke var så strålende som på denne sparkturen som vi gjorde med barnehagegruppa da isen hadde lagt seg på det nærmeste vannet i november for noen år siden. Jeg kan berolige alle skeptikere med at isen var tjukk!
Ut over sparktur med spark så er det småbrukeren og avleggeren som driver mest med sparking her i gården. Mitt ande «sparkebilde» er av avleggeren da hun var på landslagssamling i karate for noen år siden. Den sparkepiken kan sparke både hardt og høyt:
Dagens bilde.
Dagens bilde og refleksjon:
Sist jeg strikket med bomullsgarn er ganske nøyaktig 26 år siden. Da strikket jeg dress til avleggeren i magen. Og slapp briller på, briller av, briller på, briller av….osv…
Måker ikke i dag.
I dag slapp jeg å måke. Og det er jo like greit. Nå skinner sola gjennom tåka og isen er dekket av lette snøfjoner som dalte i hele går. Men ikke mange nok til at det var nødvendig å måke. Så da kan jeg jo skrive om måking i stedet. Jeg måker normalt sett med snøskuffe. Mange andre i dette landet måker med snømåke. Men altså, på min dialekt så brukes “skuffe” om redskapet, og “måke” om handlingen.
Jeg måker altså verken med slik måke:
Eller slik måke:
Bilde: birdlife.no
Takk til frodith for enda et ord; Måke.
Dagens bilde.
Lørdagskveld. Om ikke i vater- så i alle fall i horisontalen🙂
Endte med å krabbe.
Dette kunne vært overskrifta på en typisk frilufsheidi-tur som av en eller annen grunn ble litt lang, ikke sant? Men nei, det er det ikke. I dag skriver jeg om ordet KRABBE. Og det er frodith sin skyld! Hun har utfordret sine medbloggere om å skrive om ord som kan bety ulike ting ut i fra konteksten det brukes i, homonymer..
I dag skal jeg skrive om krabbe. Og før jeg begir meg inn på hvorfor jeg endte med å krabbe så må jeg nevne en assosiasjon jeg fikk.
Det er ikke så mye krabber i min nærhet. Det er generelt lite av slikt så langt inn i innlandet som det nesten er mulig å komme. Så jeg kom på ei krabbe, eller muligens flere, fra min barndom. Nemlig denne:
Dette var så vidt jeg husker et av de kjedeligste barne-tv-programmene jeg visste. For denne boka var jo filmatisert. Eller; slik jeg husker det var det bilde av bilder fra boka og en mannsstemme som fortalte. Stillestående og kjedelig husker jeg det som. Men det var krabbe der. Jeg tror muligens jeg hadde boka også. Den kom sikkert fra Bokklubbens Barn.
I dag derimot så erklærte jeg så kjekt under frokosten: «jeg fikk gjort så mye i går at i dag tror jeg ikke jeg skal gjøre så mye». Akkurat det sa jeg. Og trodde på det. Men så parerte småbrukeren med at «jo, vi skal opp og lage ny fot til kommoden på badet og skru opp bilder». DET hadde jo jeg glemt. Eventuelt fortrengt.
Og alle som har forsøkt å flytte på et møbel som vanligvis står stille vet jo at slikt noe medfører myyyye mer arbeid enn planlagt. Spesielt når det handler om badet. Dermed endte jeg med å KRABBE rundt på alle fire og frenetisk skrubbe vekk uidentifiserbare flekker fra badegolvet. Til slutt hadde jeg krabbet nok og resultatet var bra nok!
Omtrent like kjedelig som Taremareby, tror jeg!
