Dette kunne vært overskrifta på en typisk frilufsheidi-tur som av en eller annen grunn ble litt lang, ikke sant? Men nei, det er det ikke. I dag skriver jeg om ordet KRABBE. Og det er frodith sin skyld! Hun har utfordret sine medbloggere om å skrive om ord som kan bety ulike ting ut i fra konteksten det brukes i, homonymer..
I dag skal jeg skrive om krabbe. Og før jeg begir meg inn på hvorfor jeg endte med å krabbe så må jeg nevne en assosiasjon jeg fikk.
Det er ikke så mye krabber i min nærhet. Det er generelt lite av slikt så langt inn i innlandet som det nesten er mulig å komme. Så jeg kom på ei krabbe, eller muligens flere, fra min barndom. Nemlig denne:
Dette var så vidt jeg husker et av de kjedeligste barne-tv-programmene jeg visste. For denne boka var jo filmatisert. Eller; slik jeg husker det var det bilde av bilder fra boka og en mannsstemme som fortalte. Stillestående og kjedelig husker jeg det som. Men det var krabbe der. Jeg tror muligens jeg hadde boka også. Den kom sikkert fra Bokklubbens Barn.
I dag derimot så erklærte jeg så kjekt under frokosten: «jeg fikk gjort så mye i går at i dag tror jeg ikke jeg skal gjøre så mye». Akkurat det sa jeg. Og trodde på det. Men så parerte småbrukeren med at «jo, vi skal opp og lage ny fot til kommoden på badet og skru opp bilder». DET hadde jo jeg glemt. Eventuelt fortrengt.
Og alle som har forsøkt å flytte på et møbel som vanligvis står stille vet jo at slikt noe medfører myyyye mer arbeid enn planlagt. Spesielt når det handler om badet. Dermed endte jeg med å KRABBE rundt på alle fire og frenetisk skrubbe vekk uidentifiserbare flekker fra badegolvet. Til slutt hadde jeg krabbet nok og resultatet var bra nok!
Omtrent like kjedelig som Taremareby, tror jeg!
Sånn krabber jeg ofte rundt og vasker også…Eller ofte og ofte fru Blom… 😀
Jeg mistenker at jeg hadde sluppet å skrubbe så hardt om jeg hadde gjort det litt oftere…men kommer jeg til å gjøre det? Ånei 🙂