Nå er det mai, folkens. Måneden for røde dager og langhelger. Det blir stas, sa r’em. Hvilke muligheter!?! Hva skal vi finne på da tro?

Ok. Hva med å ta en sprakende lysegrønn finværsettermiddag i mai her:

Stas. En hissig øyeinfeksjon som har pågått ei uke og ikke ser ut til å la seg dempe hverken av øyedråper, salve eller utstrakt bruk av tålmodighet, måtte i dag for andre gang fremvises for lege. Og da var det i gang. Når øyelokket er fem ganger så tjukt som det skal, har verkefylte blemmer og hevelsen trykker på både tenner og smilerynker, samt at øyet ikke «er med» når sidesynet skal sjekkes, ja da blir det konferering med vakthavende og henvisning til akuttime på sykehuset.

Og akuttime på sykehusets poliklinikk en inneklemt fredagsettermiddag klokka 14.30 kan i grunn trekke ut. Men heldigvis kunne jeg forlate åstedet etter i overkant av to og en halv time, med krav om å møte opp til MR og eventuell oppfølging så fort jeg får innkalling. Sånn er det med slikt som multippel sklerose i bagasjen. Dukker det opp såkalte mistenkelige «bifunn» når andre kroppslige utfordringer slår til, så blir det full rulle hos ekspertene.

Jeg var i grunn glad til. Glad for at jeg slapp innleggelse, som faktisk ble nevnt der inne på øyelegekontoret. Og glad for at jeg kunne rusle forbi de som fortsatt satt og ventet på timen sin da jeg var ferdig. De som trodde det snart var deres tur og som slett ikke visste at øyelegen akkurat hadde fått beskjed om at en ambulanse med øyeskadepasient kom til å «lande» om 10-15 minutter. Garantert prioritert foran de som satt i sofaen.

Jeg satser på at det blir med sjekken, at foreskrevet behandling gjør nytta si til slutt og at øyet oppfører seg bedre når verk og hevelse og f…enskap er vekk. Og jeg satser på at mr ikke påviser noe nytt hverken med hjernestamme eller synsnerve.

Jeg pleier å si at jeg er ansatt i full stilling i egen helse. Jeg tenker nok at småbrukeren også har en stilling i den virksomheten. Det er jo han som må kjøre når jeg ikke klarer det sjøl. Og vente.

Det er langhelg neste helg, har jeg fått med meg. Den satser jeg på å starte et annet sted enn i denne gangen.

Og et helt spesielt et i anledning dagen. I juni stikker jeg til skogs med hengekøye igjen sammen med disse to. Det skulle vi ha visst det, da bildet ble tatt en gang i ’87 eller ’88.

PS! Hvem trenger vindmaskin når det fins motvind?

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For tre år siden kom jeg  med skjønnhetstips nummer 1 her på bloggen. Og det ble visst med det ene… Til gjengjeld så gjelder det vel like godt i 2024 som det gjorde da. Selv om jeg nok kunne trenge ørlite flere tips ikke minst akkurat i dag, med infeksjon på øyet på tredje dagen og dertil hørende hevelse, rødhet og verk i noe som kjennes ut som halve hodet.

Ellers sverger jeg til dette – og bare dette som regel:

https://friluftsheidi.blogg.no/skjonnhetstips-nummer-1.html

Jeg er så privilegert at skogsturen kan starte på trappa hjemme. Så denne ukas søndagstur ble av det kortreiste slaget. Riktignok snirklet vi oss avgårde og krysset både veier, åkrer og «gutuer» før vi befant oss i skogen i dag. Men da ble det til gjengjeld en skikkelig topptur.

Hele 383 moh gitt,. Dagens turmål var en gammel bygdeborg som er et mye brukt turmål både for oss og andre i bygda. Borgen er trolig bygget i folkevandringstida, 400-500 år etter Kristus, og inskripsjoner i berget laget ferdig i 1891 for å minnes plassen er fortsatt synlige. For mange år siden fant vi også igjen noen mindre inskripsjoner innenfor ringmuren. Nå er det satt opp skilt med avskrift og de opprinnelige rissene i berget er nesten borte i mose igjen.

Men området er fint. Og med kanelsnurrer og kokeapparat i sekken, ble det ei kjempefin kaffestund før vi bikket oss nedover berget og tok fatt på hjemveien.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Observasjoner av nysprunget bjørkelauv, hvitveistepper og ikke minst varmen i lufta vitner om at våren regelrett har eksplodert i år. Jeg syns det var snø og iskald nordavind for et kvarter sida….

I skogen var det nå bare noen ytterst få snøklatter igjen i de aller mest skyggefulle partiene. Og hipp  hurra så lettgått det er! Jeg gleder meg til mange flere turer både fra trappa og ellers når sesongen nå er på sitt aller fineste!

God søndagsettermiddag!

Dagen i dag har inneholdt mye småtteri:

Jeg fikk kaffe på senga.

Jeg fikk egg og croissant til frokost.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg har vært ute i sola.

Jeg har klargjort bil og sykkel for sesongen så nå står de der og skinner begge to.

Jeg har spist is.

Jeg har sett at fluesnapperen holder på å flytte inn i fuglekassa.

Jeg har prøvd bunaden og det bød ikke på noen overraskelser – dessverre.

Jeg har drukket vin og mojito. Utendørs!

Jeg har sovna på sofaen.

Jeg har studert en smellvakker solnedgang.

Og det jeg har tatt bilde av er:

Dagens «utgravninger» i bilen, med støvsuger. Det kjennes alltid mest meningsfullt å støvsuge og vaske når det virkelig synes! Og det gjorde det her. Det var nummeret før vi kunne sette poteter der INNI bilen. Og utapå var den i grunn akkurat lik. Nå er den rød igjen.

Men det har jeg ikke bilde av. Ikke det heller.

Jeg fikk ikke helt med meg våren i år. Plutselig er det tosifrede varmegrader, snø og is er «en saga blott» og til og med gresset begynner å grønnes så smått.

Og jeg har vært på fugleleik. For sent, akkurat som far min sa. Men nå vet jeg hvorfor. I fjor var jeg nemlig på samme sted til nesten akkurat samme tid. To dager senere, faktisk. Og da var truger helt nødvendig. Fugleleik, spill og dans var det også. For isen lå på tjernet og snøen lå enda relativt dyp i skogen rundt.

Så da var det bare det at jeg ikke fulgte med i år. Bildene sier sitt om sesongvariasjonen:

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

2.mai i fjor.

30.april i år.

Fjorårets fugleleik beskrives her: https://friluftsheidi.blogg.no/noen-ganger.html

Årets beskrives her: https://friluftsheidi.blogg.no/17-timer-skogsmagi.html

Mai er den internasjonale måneden hvor det er økt fokus på den alvorligste formen for hudkreft – malignt melanom, også kalt føflekkreft. Da passer det bra at både sola og varmen har kommet i alle fall her jeg bor.

Jeg er selv operert for malignt melanom og går til oppfølging på den lokale kreftavdelingen fire ganger i året.  Oppfølgingen vil jeg trenge resten av livet. Oppfølging hos hudlege, fysioterapeut og øyelege kommer i tillegg. Jeg unner INGEN å måtte oppleve det samme.

Hensikten med det internasjonale fokuset er å øke bevisstheten – synliggjøre sykdommen og drive forebyggende arbeid i sosiale media.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Norge ligger fortsatt i verdenstoppen i antall nye tilfeller og dødelighet av denne kreftformen. Og selv om denne sykdommen fortsatt er vanskelig å behandle og kurere, er den til gjengjeld enkel å FOREBYGGE!

Bruk høy solfaktor, ta pause fra sola midt på dagen, dekk til huden med klær og solhatt og legg deg for all del ikke i solarium!

Den lilla sofaen på kreftavdelingen var i dag tom i noen få sekunder. Rett før var vi 12 stykker der inne på venterommet. Minst en av oss var der på grunn av malignt melanom.

La sofaen være mest mulig tom!

(mye av innlegget samt bilde er hentet fra Melanomforeningens lukkede gruppe på Facebook, og forfatter er Mette Førde Sørsdal, som oppfordrer til deling!)

Hengekøyesesongen min er i gang. Veldig sent i år. Jeg minnes hengekøyeturer med snø og skare før om åra. Mens i år ble første natta på bar bakke.

Men trugene var på. I går. Og noen steder var det helt ok. Is og slush i løypa her og der. Og truger fungerer også utrolig godt på delvis bløt og isete myr. Men ikke så godt i lyngen. Så på hjemtur i dag fikk de henge på sekken.

Isen hadde forsvunnet fra «dansegolvet» der jeg pleier å se fugleleik om våren. Så i år måtte jeg nøye meg med å høre leiken. Det som var igjen av den. Det buldret og knatret fra tretoppene og myrene rundt, så skogens ro hadde jeg vel i grunn kun et par timer midt på natta. Selv om bråkmakerne ikke var å se. Men liv på tjernet var det uansett.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Et par traner lettet da jeg kom for nære i min jakt etter leirplass. De sirklet rundt flere ganger, men sov nok et annet sted. Det samme gjaldt lomen som var både våryr, aggresiv mot hverandre og antakelig en smule klar for familieforøkelse. Det var hoiing, kjatring og plasking hele kvelden av de to som kjempet om den tredjes gunst. Hvem som vant vet jeg ikke, men de forsvant da kvelden kom. Det gjorde de fire gjessene som plutselig kom over tretoppene og bremset ned i tjernet også. De tok oppstilling på motsatt side av vannet. Men forsvant da de hadde observert meg lenge nok og kommet fram til at jeg ikke kom til å flytte meg. Litt sånn psykisk spill og utpsyking hører med. Og jeg var der først.

I natt var jeg rett som det er i overkant varm. Men jeg er såpass redd for å fryse at forholdsreglene tas på alvor stort sett uansett om det er kaldt ute eller ikke. Men jeg klager ikke. Og når den ene varmeflaska var lekk og måtte kastes ut av soveposen allerede ved leggetid, så var det jo greit at det andre fungerte!

Nå er det mai og sesongen for hengekøyeturer er i gang. jeg gleder meg til det blir flere. Og i og med at isen har gått så blir det nok plutselig hengekøye- og badetur. Badesesongen har jo vært i gang et par uker allerede, siden det var duket for bading i bekken på hyttetur for halvannen uke siden.

Det gir alltid mersmak å være på overnattingstur til skogs. Selv om det byr på en del refleksjoner. Både refleksjoner om hvor heldig jeg er som kan drive med det der. Og refleksjoner over hvor tungt denne skrotten syns det er å bære tung sekk. Og ikke minst måtte jeg dra på smilebåndet over meg selv da jeg før jeg bikka meg ut av soveposen i dag tidlig måtte varme medisinene i hånda slik at konsistensen ble noenlunde riktig før jeg inntok dem. Og i samme slengen tikket det inn påminnings-sms for time på Kreftenheten på sykehuset i morgen. Det kan jeg vel si er den ultimate selvmotsigelsen, egentlig. Men samtidig ikke. Det er jo blant annet de medisinene som gjør at jeg kan bære tung sekk, sove ei natt i hengekøye, og fremdeles stå på beina dagen etter. I alle fall etter å ha gjenfunnet kraft og balanse nok til å stå oppreist uten å holde meg i noe. Og note to myself: medisinene kan med fordel ligge INNI soveposen når det ikke er sommertemperatur ute.

Da får det ikke hjelpe at bilen ikke var lenger unna enn omtrent akkurat en kilometer. Og at jeg kunne høre bilene på veien, og ikke minst dunkinga fra bilstereoen, flere ganger i løpet av natta. Det var nok noen som feira «nattilførstemai» med noe hvileløs kjøring på avsidesliggende skogsbilveier.

Tross alt er det bedre å ta medisinene hengende i ei hengekøye i skogen en kilometer fra veien enn å ta dem i sofaen hjemme. I alle fall for slike som meg. Slike som er hardt angrepet av «krattsjuka», som småbrukeren sier.

Og nå er henginga i gang. Og hjernen hadde såpass godt av den pausa, at nå tror jeg jammen jeg fant ut hvor årets Escape skal gå også. Så da blir det nok minst ett nytt kart , som jeg undret på i dette innlegget : https://friluftsheidi.blogg.no/den-kartomane-slar-til.html

Medisinvarming.

Mer eller mindre obligatorisk lesestund med yndlingsturboka.

Avsluttet april med kakao og baylies i lyngen:

Og går inn i mai med kaffe og frokost på samme sted. Med orrhanesang fra tretoppene og en brølende rådyr bukk på motsatt side av tjernet.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Velkommen skal du være, mai