BH-en har begynt å snakke.

Og den har mannsstemme. Og snakker engelsk. Eksotiske tilstander på småbruket, med andre ord. I og med at småbrukeren er bortreist på 4. dagen så er jo dette grunnlag for dramatikk. Uansett om det kommer av eksotiske mannfolk i bh-en eller stemmer i hodet, eventuelt puppen.

Men altså. I mangel av lommer på treningsoutfiten så får bh-en duge. Treningsoutfiten består for øvrig av en avklippet bomullstights fra Indiska, årgang 96’ eller der omkring og en utvaska singlet fra Cubus, antar jeg. Og en snakkende bh. Det vil si at da jeg fikk summet meg så kom jeg på at telefonen med påskrudd helse- og treningsapp lå nedi der sammen med det som vanligvis oppholder seg i et slikt plagg. Nettopp på grunn av mangel på lommer. Skuffet eller lettet. Stryk det som ikke passer.

Og så ble karen som snakker engelsk så euforisk happy av at undertegnede passerte enkilometeren på en og samme tur at han rett og slett måtte påpeke det. Jeg tror jaggu han gratulerte også. Muig det var ønsketenkning. Fikk ikke med meg alt han sa. Det var tross alt ikke helt forventet og det var på utenlandsk og jeg peste!

Men det er altså dagen for å dra seg sjøl opp etter nakkehåra. Mer eller mindre bokstavelig talt. Treninga som foregår her er ganske puslete. Etter det samboeren sammenlikner med «hagleskudd i magen» etter utseende å dømme. Men den tar seg opp uke etter uke. Og i dag har jeg da akkurat passert kilometeren på en tur. Det er faktisk mulig å gjennomføre en del av de puslete greiene rett som det er. Med gode pauser mellom. Dermed har det så langt dreid seg om en 8-900 meter om gangen. Ravende rundt på småbruket med slagside og full pakke. Sitting på stol mellom settene har blitt en vane. Korsbåndkneet har rykket tilbake til førferie-stadiet og kondisen likner muligens på noe som passer det som i vår ble kalt koronakropp.

Men joggeskoa er på hver dag. Jeg skjener avgårde rundt gårdsplassen, trappa fungerer som stepkasse og ryggen begynner å glede seg skikkelig til å få strekt seg over en treningsball igjen. Jeg regner med det er det den prøver å kommunisere hver natt i alle fall. 

Nå lurer jeg på om jeg skal ta meg en kilometer til, bare for å høre en mannsstemme! Kanskje det er en franskmann eller italiener denne gangen? 

PS! Han snakket engelsk etter kilometer to også. Jeg tror han er amerikaner…

Det var ingen som nøs og ingen som klemte. Det var ingen som sto for tett og det var ingen som var sjukere enn vanlig (!). Allikevel kom den. Den kom gående og i kombinasjon med en limebåt og påfølgende mat og vin og eminent selskap, ble den da egentlig ønsket velkommen. 

Foreløpig har den kun resultert i et middels migreneanfall. Muligens fordi deler av det flytende ble inntatt uten bordservering. 

Kjære regjering: jeg lover å innføre bordservering på champagnebalkongen innen torsdag natt. Min feil! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sa de i 2015. Muligens tenkte de at det var et forvarsel på hva jeg hadde i vente. Og at jeg skulle ta hintet. For meg ble det vel heller en trussel. Som jeg, trodde jeg, gjorde alt jeg kunne for å motbevise, overse, bekjempe og dysse ned. Takk til meg for det! God plan! Not!

«Det er ikke full fart framover lenger. Nå er det her og nå og livet kan være bra slik det er nå også!» Gjett om jeg har hørt denne eller liknende utsagn en del ganger det siste halvåret. Både fagfolk og helt vanlige sivilister som deg og meg sier disse, helt legitime, ordene. Og jeg trenger å høre dem!

Det er en øvelse i tålmodighet og svelging av kameler å tilpasse seg en hverdag og en kropp som ikke spiller på lag. Og det er en øvelse å kjenne på skam! Jeg må innrømme at jeg skammer meg, selv om det ligger langt inne og fornuften i meg setter store spørsmålstegn ved logikken i akkurat det. Min bestemte mening er at det er ekstremt bortkastet og lite konstruktivt å bruke krefter på akkurat det. Allikevel kjenner jeg på dårlig smak i munnen når jeg skal fortelle folk som lurer hva det «egentlig» feiler meg. Jeg skammer meg.

2020 har ikke akkurat vært noen høydare når det gjelder helse her i gården. Det bærer jo bloggen desverre preg av. Og akkurat kroppslig sammenbrudd har vel bidratt til at bloggen i det hele tatt eksisterer.

Februar endte med et mageplask og sykmelding. Kjærringa tok i bruk sofaen og sov både på rare tider av døgnet og om natta, heldigvis. Hu ble ikke akkurat symptomfri men i alle fall noe mindre sliten etterhvert. Fagfolka testet og bokstavelig talt trykket på ømme punkt og var utvilsomt enige: kjærringa hadde fibromyalgi. Det hadde hu gått med så lenge, minst 10 år, at det meste var rimelig utslitt. Så da kunne man slenge på begrepet utmattelse i beskrivelsen. 

Googling måtte til. Hva er egentlig de greiene her? Hva kan jeg forvente og hvordan i h…skal jeg forklare dette for andre når jeg ikke fatter det sjøl?

Nettet ga meg følgende symptomer som var vanlige: dyp, intens, verkende, sviende og eller brennende smerte, stivhet, ofte verst om morgenen, forverring ved værskifte(barometri), indre frost, hodepine, nummenhet og hevelse i hender og føtter, synsforstyrrelser, fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm, forverring ved uvant fysisk aktivitet, forverring ved psykisk og fysisk stress, tretthet, utmattelse og overfølsomhet, søvnproblemer og oppstykket søvn, depresjon, angst, glemsomhet, konsentrasjonsvansker, øresus og munntørrhet, svimmelhet og kvalme, hyppig vannlating. 

Her går vi kinderegget en høy gang! 3 ting på en gang lissom. Barnemat! Foreløpig er det kun øresus, munntørrhet og hyppig vannlating jeg ikke har!

Alt dette kommer i følge svenske forskere av en betennelse i sentralnervesystemet.

Javel, greit, så har jeg vel fibromyalgi da!

Men jeg syns fortsatt det er lettere å snakke om korsbåndet som røyk før påske og som enda ikke er restituert og blindtarmen som ble betent, perforert og operert vekk i juli. De greiene der blir jeg da med all sannsynlighet kvitt med tid og stunder. Selv om korsbåndet får meg til å tvile. 

Det andre, de der greiene på f…. det blir jeg nok aldri kvitt. Men jeg skal slutte å skamme meg over det en gang. For folk er ikke bare det du ser. Det er kanskje på tide folk faktisk får se! Jeg øver på bloggen!

Med inspirasjon fra Hege Hansen, hegeslillerom.blogg.no

I går var det familieselskap og grilling i slekta. Det ble tatt bilder av små og store og det var nok av ablegøyer og antrekk å fotografere for å si det sånn. Nok om det. 
 

Antibac og avstand florerte og på forhånd ble ulike former for blant annet smittevern diskutert og foreslått.
Blant annet denne varianten:

Her er både smittevern og beskyttelse mot sterke inntrykk ivaretatt. Begge deler viste seg å ha noe for seg. Selv om akkurat denne varianten ble forkastet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sovemaska fordi det så vidt jeg vet anses som uhøflig å sovne i selskap. I alle fall i første halvdel av de som starter kl 16.
 

Munnbind da selskapet hadde høy grad av eting på agendaen. Og den kombinasjonen ble ansett som i overkant slankende. Dessuten lot jeg være å ta kollektivtransport til festlighetene. Av en enkel grunn. Da hadde jeg nemlig i tilfelle kommet fram utpå dagen i morgen. For da har vel skolebussen begynt å gå igjen!

Takk for laget! Som dere ser er jeg beredt! 
 

Når sjefen skal logge seg på Nav sine sider for å oppdatere planene for din, altså min, tilbakekomst til jobb og får beskjed om å taste passordet “vissen berte”! 

Da er det greit at det er helga! 

Takk for meg! God helg! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Anger issues, med andre ord. 

Vi er rasende. Det er så himla mange idioter i detta landet. Og nå er det norgesmesterskap i å være forbanna på dem. Etter tur! 

Først var det spaniaturistene. For noen imbesile gjøker som absolutt måtte renne avgårde tvert da Erna sa de kunne. Ikke måtte. Så kom studiestart. Da ble vi forbanna på studentene. De hang rundt i parkene og stimlet sammen. Snakka og Gud vet hva med mer enn 20 gjorde de helt sikkert også. Og drakk øl. Pokker ta. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så ble vi forbanna på Bent. Høie altså. Han ga hurv til de øldrikkende og snakka om smittevern som om det var noe han hadde skjønt og ikke vi. Da syns vi han var en urettferdig fjott.

Hva om vi alle bruker all denne forbanna-energien til noe annet? Hva om vi slutter å skylde på andre og starter med det vi faktisk kan gjøre noe med? Altså med oss selv. 

Det kalles å ta personlig ansvar. Hvis jeg vasker hender, holder avstand og holder meg hjemme når jeg er syk, f eks. Og så gjør du det samme! Da skal jeg vedde på at vi kan oppnå underverker. Da sku vi se fjesene på spaniafarerne, øldrikkerne og Bent H. Og kanskje, kanskje vil vi da ha åpne skoler, barnehager, universiteter, ølkraner(!) og arbeidsplasser å gå til i hele høst. I tillegg gjør det nok underverker for blodtrykket å være hakket mindre forbanna. Godt for helsevesenet å slippe oss da. Tror de trenger ferie nå. Vinn vinn! 

Heldig er den som har et epletre (og ei lekestue) å henge under i hagen. Med bok og en passelig bris i lufta er augustsommeren helt innafor. 

På min daglige trimtur rundt hus og gårdsplass oppdaget jeg her om dagen denne:

Den setter i gang tankeprosessene. De melankolske og bekymrede tankeprosessene. For 20 år siden badet du i denne. Den var akkurat passe stor og du likte den etter hvert ganske godt. Ikke med en gang, men badenymfen kom fram etter hvert.

Det kjennes litt som i går, egentlig. Hvor ble årene av og hvordan i helsike rakk du å bli 21 på så kort tid? 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I dag kjører vi deg tilbake til studentleilighet i hovedstaden. «Sommerferien» her på småbruket har mer eller mindre ufrivillig vart siden mars. Jeg vet det ikke har vært ferie da. Med hjemmestudier, eksamen, jobb og diverse. Inkludert potetsetting, skogplanting og etter hvert både kokk, vaskehjelp og personlig assistent for en redusert mamma. Men jenterommet har i alle fall måttet duge. Både som bolig og lesesal. Forsøket på å flytte for seg selv i januar, varte med andre ord i om lag to og en halv måned. Nå prøver du igjen. 

Samtidig leser jeg om at Østfold stenger barnehager og SFO på grunn av ukontrollert smitteutbrudd og pandemi. IGJEN! Bartendere og barnehageansatte rundt i landet tester positivt og unger og voksne havner i karantene. Smitteantallet i Oslo øker og det øker aller mest blant de unge. Ordførere oppfordrer til å holde seg unna Oslo. Og ellers skriver dagbladet om at folk «driter» i smittevern og avstand.

Jeg må innrømme at jeg er bekymret. Litt i overkant muligens, jeg er klar over det. Jeg har kjøpt og sendt med munnbind og formaninger. Formaningene slapp jeg å kjøpe. De kom rett fra hjertet. 

Jeg håper du tar formaningene på akkurat passe alvor og at du bruker munnbindene når det er hensiktsmessig. For øvrig håper jeg du får en super og lærerik høst og at også neste eksamen bringer deg i riktig retning. Og jeg håper dere får lov til å bruke universitetet og alle dets fasiliteter fullt ut etter hvert og gjennom hele høsten. 

Heia jusstudenten!

Jeg innser at denne bloggen ofte blir en sånn «jeg har lest dette på nett og da reagerte jeg sånn»-blogg. Jeg henger meg jo stadig opp i et eller annet. Når sant skal sies så er det jeg leser på nettaviser og ellers relativt ofte inspirasjon for et eller annet innlegg av den typen. Mer eller mindre engasjert. I dag igjen….

I dag leste jeg nemlig på dagbladet.no en kronikk der det ble reagert på norske hotellers gjennomføring av frokostservering i coronaens tid. Vi snakker da buffet or not buffet. Smittervern og ferie fra akkurat det. Frokostbuffeten som for veldig mange er noe av det viktigste med hotelloppholdet og må jeg innrømme, ofte noe man ser fram til med spenning og glede. Og helst bør man være skrubbsulten.

Undertegnede har nok et litt mer anstrengt forhold til buffet enn mange. Jeg liker å få servert mat ved bordet og jeg er ikke så glad i biff med rødvinssaus og reker og majones på samme tallerken… Ikke karamellpudding med gele og vaniljesaus med sjokoladeis og marsipankake i ei røre heller. Så får jeg velge så blir det a la carte. Tror magen min er enig også. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Fenomenet frokostbuffet, altså. Den ene brødskiva med ost eller de to knekkebrødene med skinke vi vanligvis mer eller mindre velvillig dytter i oss hjemme blir som smuler å regne. Vi velger litt av alt, gjerne både bacon og reker og når vi egentlig er mette kommer vi på at det hadde jaggu vært godt med en vaffel eller en sjokoladekakebit. Bare for å avslutte med noe søtt, liksom.

Kronikken beskriver hotellbuffeen i corona-tida som en helt vanlig frokostbuffet. Vi står oppå hverandre i kø og måker til oss eggerøre og skinkepålegg med samme bestikk som både bestemora før oss i køa og småbarnsfamilien etter oss. Atsjo. Den som gidder spruter på seg litt antibac før runden i buffeen. Den som ikke gidder…den slipper.

Da er det jammen ganske ålreit å oppleve steder som har tatt dugnaden på alvor. Tidligere i sommer, i månedskiftet juni-juli, prøvde jusstudenten og jeg en variant. Brød og pålegg servert ved bordet og varmretter etter bestilling og peking over disk. Godt gjennomført om enn litt kjedelig. Problemet var kundene, de som tok det brukte juiceglasset sitt og dyttet det mot automaten for å få mer for andre og tredje gang. Her hadde nok hotellet glemt at ikke alle har med seg hodet.

Men så kom sommerens andre hotellopphold med frokost. Her måtte vi bestille tid. De ville vite når vi kom så det ikke ble folkeansamlinger og kanskje for å lettere spore smitte. Hva vet jeg. Brød og enkelt pålegg ble servert ved bordet og varmretter kunne bestilles fra servitør ved bord og kom servert ferskt og godt i store porsjoner rett fra kjøkkenet. Og det var buffet. En buffet der pålegg, frukt, grønnsaker og alt var pakket i porsjoner og individuelt dekket med plast. Du forsynte deg selv, med det du ville ha og trengte ikke være redd for at noen nøs på maten. Plasten måtte vi plukke av sjøl, det klarte vi fint og så håper vi kildesorteringa er oppegående. Enmetersoppmerking fantes overalt og kaffekøa ble dermed både lang og luftig. Men vi trengte jo ikke stå der lenger enn vanlig.

Kjære dere på Pellestova, som hadde denne meget delikate og gode løsningen: hold gjerne på den når coronaen er under kontroll også. Når utvalget er så godt og maten så frisk så frister dette mye mer enn en helt vanlig frokostbuffet for meg i alle fall. Da slipper jeg å si som han jeg kjenner: «faen, få en buffet da…!» Han er nok heller ikke så glad i konseptet.

I dag har jeg fått pokal. Det er bedre enn diplom vil jeg påstå. 

Usikker på om den egentlig er fortjent. Men følte meg nesten litt overtrent rett etterpå så… Var svett. Antakelig både av varmen og anstrengelsen.

Satser på at resten av august blir interessant og at progresjonen i alle fall blir verdt en pokal til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse