BH-en har begynt å snakke.
Og den har mannsstemme. Og snakker engelsk. Eksotiske tilstander på småbruket, med andre ord. I og med at småbrukeren er bortreist på 4. dagen så er jo dette grunnlag for dramatikk. Uansett om det kommer av eksotiske mannfolk i bh-en eller stemmer i hodet, eventuelt puppen.
Men altså. I mangel av lommer på treningsoutfiten så får bh-en duge. Treningsoutfiten består for øvrig av en avklippet bomullstights fra Indiska, årgang 96’ eller der omkring og en utvaska singlet fra Cubus, antar jeg. Og en snakkende bh. Det vil si at da jeg fikk summet meg så kom jeg på at telefonen med påskrudd helse- og treningsapp lå nedi der sammen med det som vanligvis oppholder seg i et slikt plagg. Nettopp på grunn av mangel på lommer. Skuffet eller lettet. Stryk det som ikke passer.
Og så ble karen som snakker engelsk så euforisk happy av at undertegnede passerte enkilometeren på en og samme tur at han rett og slett måtte påpeke det. Jeg tror jaggu han gratulerte også. Muig det var ønsketenkning. Fikk ikke med meg alt han sa. Det var tross alt ikke helt forventet og det var på utenlandsk og jeg peste!
Men det er altså dagen for å dra seg sjøl opp etter nakkehåra. Mer eller mindre bokstavelig talt. Treninga som foregår her er ganske puslete. Etter det samboeren sammenlikner med «hagleskudd i magen» etter utseende å dømme. Men den tar seg opp uke etter uke. Og i dag har jeg da akkurat passert kilometeren på en tur. Det er faktisk mulig å gjennomføre en del av de puslete greiene rett som det er. Med gode pauser mellom. Dermed har det så langt dreid seg om en 8-900 meter om gangen. Ravende rundt på småbruket med slagside og full pakke. Sitting på stol mellom settene har blitt en vane. Korsbåndkneet har rykket tilbake til førferie-stadiet og kondisen likner muligens på noe som passer det som i vår ble kalt koronakropp.
Men joggeskoa er på hver dag. Jeg skjener avgårde rundt gårdsplassen, trappa fungerer som stepkasse og ryggen begynner å glede seg skikkelig til å få strekt seg over en treningsball igjen. Jeg regner med det er det den prøver å kommunisere hver natt i alle fall.
Nå lurer jeg på om jeg skal ta meg en kilometer til, bare for å høre en mannsstemme! Kanskje det er en franskmann eller italiener denne gangen?
PS! Han snakket engelsk etter kilometer to også. Jeg tror han er amerikaner…
