Jeg innser at denne bloggen ofte blir en sånn «jeg har lest dette på nett og da reagerte jeg sånn»-blogg. Jeg henger meg jo stadig opp i et eller annet. Når sant skal sies så er det jeg leser på nettaviser og ellers relativt ofte inspirasjon for et eller annet innlegg av den typen. Mer eller mindre engasjert. I dag igjen….
I dag leste jeg nemlig på dagbladet.no en kronikk der det ble reagert på norske hotellers gjennomføring av frokostservering i coronaens tid. Vi snakker da buffet or not buffet. Smittervern og ferie fra akkurat det. Frokostbuffeten som for veldig mange er noe av det viktigste med hotelloppholdet og må jeg innrømme, ofte noe man ser fram til med spenning og glede. Og helst bør man være skrubbsulten.
Undertegnede har nok et litt mer anstrengt forhold til buffet enn mange. Jeg liker å få servert mat ved bordet og jeg er ikke så glad i biff med rødvinssaus og reker og majones på samme tallerken… Ikke karamellpudding med gele og vaniljesaus med sjokoladeis og marsipankake i ei røre heller. Så får jeg velge så blir det a la carte. Tror magen min er enig også.
Fenomenet frokostbuffet, altså. Den ene brødskiva med ost eller de to knekkebrødene med skinke vi vanligvis mer eller mindre velvillig dytter i oss hjemme blir som smuler å regne. Vi velger litt av alt, gjerne både bacon og reker og når vi egentlig er mette kommer vi på at det hadde jaggu vært godt med en vaffel eller en sjokoladekakebit. Bare for å avslutte med noe søtt, liksom.
Kronikken beskriver hotellbuffeen i corona-tida som en helt vanlig frokostbuffet. Vi står oppå hverandre i kø og måker til oss eggerøre og skinkepålegg med samme bestikk som både bestemora før oss i køa og småbarnsfamilien etter oss. Atsjo. Den som gidder spruter på seg litt antibac før runden i buffeen. Den som ikke gidder…den slipper.
Da er det jammen ganske ålreit å oppleve steder som har tatt dugnaden på alvor. Tidligere i sommer, i månedskiftet juni-juli, prøvde jusstudenten og jeg en variant. Brød og pålegg servert ved bordet og varmretter etter bestilling og peking over disk. Godt gjennomført om enn litt kjedelig. Problemet var kundene, de som tok det brukte juiceglasset sitt og dyttet det mot automaten for å få mer for andre og tredje gang. Her hadde nok hotellet glemt at ikke alle har med seg hodet.
Men så kom sommerens andre hotellopphold med frokost. Her måtte vi bestille tid. De ville vite når vi kom så det ikke ble folkeansamlinger og kanskje for å lettere spore smitte. Hva vet jeg. Brød og enkelt pålegg ble servert ved bordet og varmretter kunne bestilles fra servitør ved bord og kom servert ferskt og godt i store porsjoner rett fra kjøkkenet. Og det var buffet. En buffet der pålegg, frukt, grønnsaker og alt var pakket i porsjoner og individuelt dekket med plast. Du forsynte deg selv, med det du ville ha og trengte ikke være redd for at noen nøs på maten. Plasten måtte vi plukke av sjøl, det klarte vi fint og så håper vi kildesorteringa er oppegående. Enmetersoppmerking fantes overalt og kaffekøa ble dermed både lang og luftig. Men vi trengte jo ikke stå der lenger enn vanlig.
Kjære dere på Pellestova, som hadde denne meget delikate og gode løsningen: hold gjerne på den når coronaen er under kontroll også. Når utvalget er så godt og maten så frisk så frister dette mye mer enn en helt vanlig frokostbuffet for meg i alle fall. Da slipper jeg å si som han jeg kjenner: «faen, få en buffet da…!» Han er nok heller ikke så glad i konseptet.
