Det er jeg som er tøffelhelt i dag. I alle fall så tøfler jeg rundt.
En gang («this one time, on bandcamp» 😉) jeg var på rehabiliteringsopphold så gjennomførte en av mine medpasienter en relativt heftig spinningtime iført – nettopp tøfler! Han hadde ikke rukket å skifte sko. Det var viktigst å rekke timen!
Så i og med at mitt venstre bein de siste dagene på det sterkeste har motsatt seg å ha på sko – ja da ble det tøfler da! Nå også til trening. For går den an å trene spinning i tøfler, så må det vel gå an å trene styrke!?!
Det gikk. I alle fall nesten. Et par øvelser måtte byttes ut da tøflene rett og slett ikke holdt seg på beina. Og balansen ble i grunn enda dårligere enn den er fra før. Men svett, andpusten og mør ble jeg. Så da fungerte tøflene, de! Og det er det viktigste. At ting kan løses og er gjennomførbare.
Og jeg ble tøffelhelt! Heller det enn sofahelt 😉
Når det er brukt skalpell på undersåttene så blir til og med de som trener tøffelhelter.
Helt greit med tøffelhelt 😁 fikk gjort litt selv med tøfler 💪
Ja, det er det viktigste!