Se på meg da! Se! Så du det, eller? Dette er setninger vi som jobber med barn hører hele tida. Utallige ganger i løpet av en dag, egentlig. Det er viktig å bli sett. Det er det for oss alle. Men for de som er små er det ekstra viktig.

Jeg er nærsynt. Og jeg har brukt briller for å se godt på avstand siden jeg var 17 år eller der omkring. De fleste av årene har jeg brukt mest kontaktlinser. Det er mest praktisk for meg som har vært mye i aktivitet ute i all slags vær.

Nå er jeg langsynt også. Det er jo en naturlig bivirkning for mange som ikke akkurat er født i går. Så nå har jeg lesebriller også. De er tilpasset å bruke utenpå nærsyntlinsene. Og de går av og på etter som jeg ser tv, leser bok, ser på skjerm eller driver med andre ting. Har jeg nærsyntbriller på så holder det å ta dem av. Da ser jeg sånn passe bra å lese og sånn passe elendig det som er lenger unna. Så, ja; brille- og linseparken er utvidet. Foreløpig har jeg ikke prøvd slike der «aggressive» briller. Eller progressive, som det heter på vanlig norsk. Avleggeren som også er optikerassistent på si mente jeg kunne vente med det.

Men så er spørsmålet: jeg er både nærsynt og langsynt, det er det ikke noen tvil om. Men er jeg trangsynt? Eller sneversynt? Frykten for å utvikle både sneversynt- og trangsynthet er i alle fall tilstede daglig. Jeg er redd risikoen er større dess mer tid jeg tilbringer her på sofaen i min varige sykdomstilstand. Og hva med briller til slike defekter? De jeg fikk i posten her om dagen tror jeg motvirker det meste. Både nærsynt- og langsynthet, trangsynthet og sneversynthet. Det gå’kke an å se verden med slike forbehold når vi er ute med disse brillene.

Jeg kan altså betrakte verden gjennom et par briller eller gjennom ei maske. Enten ei fysisk maske, eller den psykiske som vi alle har på oss i mer eller mindre grad. Men å se verden med andres øyne, DET er vanskelig. Og jeg tror jeg bare kan klare det til en viss grad. Hva jeg ser og hvordan jeg ser det og tolker det er helt opp til meg selv og egne erfaringer og opplevelser. Og det er det for alle, er det ikke? Og dess mindre sneversynt jeg er dess lettere er det å forstå at andre kan se ting annerledes enn meg. Ikke sant?

Jeg vet imidlertid at jeg trenger utsikt. Jeg trenger å se verden litt på avstand og med litt oversikt. I alle fall med jevne mellomrom. Og utsikt kan for meg føre til innsikt. Både den vide utsikten der jeg kjenner meg på toppen av væla og har oversikt over omgivelsene. Og ikke minst utsikt til et bål. Den utsikten kan gi innsikt.

Jeg vet ikke hvilke innsikter jeg oppnådde ved dagens bål. Kaffe og gjærbakst er godt? Det er jo ET slags klarsyn 😉. Og utsikt fikk jeg på kjøpet. Så det lover godt mot både trangsynthet og sneversynthet. Og kjedsomhet.

Hvilke briller jeg har på har noe å si for hva jeg ser. Det er det ingen tvil om. Ved bålet er det i grunn best med kontaktlinser. Øynene tåler mest røyk da 😉 Men jammen er frodith sine «briller», les maske, en øyeåpner (haha) som inspirerer til å SE. Så nå har jeg siktet meg inn, myst og sett både det ene og det andre som jeg nok kanskje ikke hadde lagt like mye merke til om jeg hadde holdt meg til linsene eller brillene. Uansett hvilke briller du har på:

Det gjelder å løfte blikket. Og SE!

Jeg har sett deler av hverdagen min gjennom ei maske de siste dagene. Og jeg har sett vår!

Takk til frodith for utfordring, brev i posten og inspirasjon!

Teknikken ville ikke at jeg linket direkte til innlegget, men her er den eminente bloggen: http://frodith.blogg.no/