Når jeg er ute blant folk bruker jeg all min energi på å være ute.
Når jeg er i aktivitet bruker jeg all min energi til å være i aktivitet.
Når jeg reiser for å handle bruker jeg all min energi på å finne det jeg skal ha og få det med hjem.
Når jeg trener bruker jeg all min energi på å gjøre øvelsene mine.
Når jeg går eller sykler tur bruker jeg all min energi på å forflytte meg.
Når jeg snakker bruker jeg all min energi til å følge samtalen og finne ord.
Når jeg lytter bruker jeg all min energi til å følge med på det du sier.
Når jeg er sammen med folk bruker jeg all min energi til å være sosial.
Når du ser meg så bruker jeg alltid all min energi.
Når jeg ikke har mer energi igjen – da ser du meg ikke!
14 kommentarer
Ja, sånn er det. Veldig gjenkjennbart! ❤️
Det er vel i praksis sånn for de fleste med mer eller mindre “usynlige” sykdommer.
Jeg kjenner meg igjen:)
Ja, det gjelder jo ganske mange av oss 🙂
Dette var kjempebra skrevet, og mange kan kjenne seg igjen i det du skriver ❤❤❤
Ønsker deg en superfin onsdags kveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takk for det! Det er jo i praksis hverdagen til ganske mange, det her 🙂
Veldig flott skrevet Heidi ❤️
Takk 🙂 Det er hverdagen…
Sånn er det Heidi! <3
Veldig fint skrevet det der
Lag deg en fin fin torsdag <3 klems
Takk for det! Det er hverdagen for ganske mange, vil jeg tro:-) Håper du får en fin dag!
Veldig bra skrevet . Ha en fin dag ❤️
Takk for det! Lag deg en fortsatt god torsdag!
Du er flink med ord.
De traff meg her en lørdagskveld jeg sitter alene og har et lite Zen- øyeblikk, eller MS- øyeblikk om du vil. Stille og rolig mens jeg betrakter verden som sakte glir forbi.
Forstår du er på tur idag mot ditt mål. Jeg håper du oppnår det, og litt til…..
I morgen på sykkel og tredemølla skal jeg presse meg 1 minutt lengre enn ellers. Jeg klarer ikke 2 minutter, men når du er ute på tur og aldri sur, må jeg i det minste klare 1.
I kveld derimot, bevilger jeg meg 2, mens jeg fortsetter å se verden gli forbi.
May the four winds blow you safely home.
Takk for fine ord! Og heia det ekstra minuttet! Jeg klarte det! Og det startet i fjor, med en tur rundt huset som lengste “ekspedisjon”. Dette var i grunn laaaangt over grensa for hva som er fornuftig å prøve på, men det gikk. Så vidt! I god “ingen-grenser”-stil (jfr tv-program m Lars Monsen).
Vi gjør det vi kan og det viktigste er å oppleve mestring!
Lag deg en god dag!