«Nei, jeg ser ikke noe mistenkelig», sa’n. Og så fikk jeg beskjed om å kle på meg og han ønsket meg en god dag. Jeg takket det samme og forlot åstedet. Han skulle bare visst hvor mye «mistenkelig» jeg har fore i hverdagen … neida … joda …
Det er slett ikke verst å være på hjemvei etter en kontroll hos hudlege allerede før klokka er 10 på en mandag. Og «ikke noe mistenkelig» er jo i for seg en gavepakke å gå inn i mandagen og ei ny uke med. Etter kreftoperasjonen så går jeg fast til hudlegen og «blir sett over» to ganger i året. I tillegg til fire årlige runder med kontroller på kreftavdelingen.
Tre og ei halv uke til de neste kontrollene nå, og seks måneder til neste sjekk av skroget med lupe hos hudlegen. Slik går no’ dagan. Mer eller mindre mistenkelige.
Deilig å ha gått gjennom “EU-kontrollen”! Da er det bare å puste ut ei lita stund! Klem <3
Javisst! Og takk 🙂