Er det noen som sverger til. Lavkarbo kalles det ofte på norsk. Og det finnes visst en hel haug varianter. Spesielt liker etter jul og påske og andre perioder for uhemmet inntak av akkuratdetduharlystpå. Hjemmeisolasjon kan nok for noen oppleves som en neverending jul eller påske på det viset. Jeg kjenner på den. Hjemme hos meg sverger minst 1/3 av de tobeinte til varianten som inneholder lite karbo, men heldigvis en god del bacon. Det er ganske fett. Bacon. Og godt. Spesielt sammen med eggerøre eller speilegg.
Den tredjedelen som fikser dette på en ordentlig måte, det vil si er strikt når det gjelder og slipper opp når han kan, er nå relativt mye lettere og sprekere enn for noen år siden. Verre med meg da, som kombinerer baconet med både brødskive og sjokolade. High fat og high carb! Blir liksom ikke helt samme effekten av det!
«Å vil du væta å vi leve ta, ja så er det si`flæsk og rabarbra». Fett. Slik synger det ikkesåkjente bandet «Vandrerne»! Etter en litt for lang seanse med research, kunne Tidal (!) fortelle meg at strofa kommer fra den eminente låta «Ingen elske som en Romedøl». Må nok innrømme at «Den fineste jinta» var favorittlåta den gangen midt på 70-tallet da Vandrerne og Thorleifs var så å si enerådende på morsans gamle platespiller. De holdt seg til langt ut i kassettalderen. Akkurat nå kjenner jeg at behovet for for eksempel AC/DC eller annet spillbart der trekkspill er totalt fraværende er stort. Men får vel høre «På samma vægen» en gong tel først. Fett.
Vel si`flæsk har jeg såpass mye av at jeg kan nok leve på det ei stund. Rabarbra er det dårlig med akkurat på denne tida av året. Men om noen uker kan jeg nok leve ei stund på begge deler. Blir sikkert fint det, å variere med litt rabarbra. Helt sikkert med sukker på! Slik som på 70-tallet, akkompagnert av Vandrerne! High fat, high carb! Igjen! Hau.
Jeg ligger nok skikkelig dårlig an. Ikke bare på grunn av musikken jeg vokste opp med, altså. Her etes både sukker og andre karbohydrater, bacon, smør og ikke minst pottis! Fett. Pottis som i potetgull eller chips som enkelte velger å kalle det. Fett åkke som! Og karbo. Mohahahaha!
Fett. Kult. Tøft. Stilig. Og så videre. Her har plutselig begrepet fått positivt fortegn! Det som er litt artig da, er jo at begrepet stort sett kun brukes om ting som ikke er spesielt feite. Et imponerende triks i halfpipen kan gjerne beskrives som «fett». Har du sett mye ekte fett i halfpipen noen gang? Bruker vi derimot uttrykket om god mat? Hvis jeg serverer en innmari god middag med både ovnsbakte greier og avanserte teknikker, og mye smør, for eksempel. Sier gjesten «fett» om prestasjonen da? Tvilsomt. Blir liksom ikke helt riktig det. Å bruke ordet i den sammenhengen.
«Fett er den mest konsentrerte energikilden i maten. Fett og matvarer med høyt fettinnhold bidrar derfor med mye energi, men de bidrar også med livsnødvendige flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet.» Sånn skriver matportalen.no om fett.
De skriver en del om farlig og mindre farlig fett også og om hvor mye som er lurt. Og at fett isolerer. En ting vet jeg: for mye er for mye, og det er ikke lurt! Da blir klærne trange, utholdenheten på tur dårligere, kroppen usunnere, ganglaget tyngre og hverdagen svettere. At rynkene blir færre er visst bare en digresjon av typen på feil jorde til feil tid. Men det er ikke jug, altså, litt fett i fjeset er ikke dumt for de som ikke er ca 15 lenger. Hun som sa at valker er penere enn rynker, tenkte nok ikke på sunnhet, nødvendigvis. Det skal sies at sitatmaskinen sist ble sett og ikke minst hørt et eller annet sted i Rondane. Der er fett ekstra godt. Hun kan, til hennes forsvar, ha vært sterkt påvirket av den kjensgjerningen. Vi var tross alt fryktelig langt fra bilvei! Tenker at det er mulig hun var påvirket av en del andre ting også. Hva kan undertegnede bare anta. Hun sa nemlig i samme samtale også de bevingede ord: «de fleste folk er døde». Fett. Såpass fett at turfølget faktisk måtte gå ut. For å le ferdig. Ps: turfølget ble ikke ferdig! Med å le. Ikke feit heller. Men ikke akkurat mye tynnere heller! Må vel skylde på high fat, high carb igjen. Og nå er det like før jeg kommer mer inn på karbo igjen og dermed videre inn på sjokolade og derfra er jo veien kort til Johnny Depp, som vi alle vet. Og det hadde jo faktisk vært ok med et innlegg uten Johnny, så derfor får jeg vel sporenstreks skrive mer om pottis! Eller fett. Det var visst det jeg skulle.
Maarud er litt opptatt av hva fettet heter. De vil gjerne ha enerett på ordet potetgull har jeg lest. Fett er fett, sier jeg. Kall det hva dere vil for min del. Jeg kommer nok ikke til å slutte om dere kaller det potetsomerdynketifettsådetrenneravdetførvistekerdetsådetblirekstragodtogvanedannende! Det hender jeg bytter ut pottisen med cheesedoodles, derimot. Men kun hvis jeg er alene hjemme! Det fins flere gode argumenter for det. Sikkert kun kjennere som bryr seg. Fett.
Fett. Er det faktisk mulig å skrive seg så inni hampen ut på vidda?
Undertegnede kunne sagt mye om kvinneideal og fett, sunnhet og fett, kosthold og fett. Fett meg her og fett meg der. Men endte altså med å skrive om trekkspellmusikk fra 70-tallet. Og litt tur og Johnny Depp! Fett! (som i kult, tøft, stilig, altså!) Nå blir det ikke mer, må stikke og forbrenne noe fett. Gikk jo en hel pose med potetsomerdynketifettsådetrenneravdetførvistekerdetsådetblirekstragodtogvanedannende i går. Også kalt pottis! Og nå har jeg akkurat startet helga. Med bacon, og speilegg, uten brødskive! Fett!
Bilde: www.bloomberg.com