Anledningen benyttes til å gratulere med 2-års dagen!
Neida, det er ingen som fyller to år her i huset i dag. Hverken tobeinte eller firbeinte. Og ikke er det gratulasjon til en venninnes datter heller. Selv om jeg faktisk husker akkurat den bursdagen. Hun er ikke akkurat to hun heller… Håper hun lager seg en god dag! Og det er i alle fall ikke en gratulasjon til Putin for to årsdagen for invasjonen av Ukraina. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; STOPP GALSKAPEN! Tenk to år! Og i mens sitter vesten og diskuterer….
Nei, jeg feirer en annen toårsdag. Den 24.februar 2022, for to år siden, lå jeg nemlig i ei sykehusseng hele dagen. Kreftsvulst og spredning var operert ut om morgenen og planen var at jeg skulle skrives ut om ettermiddagen samme dag. Det ble ikke noe av. Av den enkle grunn at jeg ikke var i form til hjemsendelse. Jeg fikk ikke engang lov til å gå på do alene da de var redd jeg skulle ramle overende.
Men jeg ble liggende i senga til den 25. Jeg rakk til og med et kort blogginnlegg da formen begynte å bedre seg utpå kvelden. Og jeg skrev om hva jeg drømte om. Tur. Og fjell. Og overnatting ute. Vinter, vår og sommer gikk med til medisiner, nye medisiner, bivirkninger, innleggelser, formsvikt og formøkning. Fjerning av mindre alvorlige kreftflekker og rehabilitering. Med en del vakuum innimellom. Og et og annet stunt i villmarka innimellom.
To år som fri for den skumle kreften og endelig i stand til å konsentrere meg om å komme i form og holde ms-en nogenlunde i sjakk. Og drømme.
Og har jeg oppfylt drømmen? På mange måter har jeg jo så absolutt det! Jeg har utallige netter i hengekøye til skogs med eller uten følge. Jeg har sovet i egen tipi og jeg har gått i fjellet. Både i fjellskogen og i høyfjellet. Det toppet seg jo med turen til Glittertind i september. Bloggen forteller meg at jeg feiret ettårsdagen for operasjonen med ei natt i tipien.
Toårsdagen blir feiret på en helt annen måte. I dag har jeg gått over Grønland😉. Over Grønland torg 😉 Dagen feires hos avlegger og samboer. Koreansk mat, dessert og trivelig samvær.
Jeg er heldig. Jeg får oppleve og oppfylle drømmer. Og jeg kan feire!
Nøyaktig 48 måneder etter diagnose og operasjon og 51 måneder etter multippel sklerose-diagnose(og det rimte :-)).
Hurrra!
Gratulerer med gårsdagens feiring! Det er viktig å feire – og du har skikkelig hatt din kamp <3 Å aldri gi opp hvor galt det enn er, må være målet….. selv hvor det måtte koste – og stå på – det gjør du virkelig – tar alt dette inn i din hverdag
Og den desserten der!!! Mmmmmm så fristende ut
Lag deg en fin fin søndag klems
Takk for det! Søndagen ble fin og det er mye å glede seg over!
En dyrebar feiring! <3
Så absolutt 🙂