Fuggulbænd på japansk.

Denne julehelga har vi virkelig kjørt på med tradisjon. Og tradisjonskost. Det er ribbe og pølse, surkål og tyttebærsyltetøy, lefse og sylte. I skrivende stund, sånn midt på dagen, står pinnekjøttet til utvanning og snart er bjørkepinnene klare og kjøttet skal på kok. Resten av riskremen fra i går får duge som dessert. Ellers har vi, takket være a bæssmor, småkaker til kaffen. Å finne engelske navn for alt det her er en smule interessant.

I går skulle vi forklare hva «fuggulbænd» er. Vi holdt nemlig på med en oversettelse av «Julekveldsvisa». For å oversette denne til japansk må vi innom engelsk. Og engelske ord for ringsakerdialekt er språksprell for viderekommende. Ja, det hadde nok ikke Alf Prøysen tatt med i beregninga da han skrev de kjente ordene. Men det ble litt lettere i dag da sola kom og vi kunne peke på neket. Eller fuggulbændet, som Alf og vi sier.

Så er det jo slik at når en i jula har besøk av en som så definitivt kommer fra en annen kultur, så lærer vi litt alle sammen. Og når vedkommende kombinerte ungdomsskolen med 7 (!!!) timer daglig karatetrening, HVER ENESTE DAG, så er noen timer i dojoen rett etter frokost på selveste første juledag for ferie å regne.

 

 

At grøtris er det samme som sushiris hadde avleggeren brakt på det rene allerede før jul. Og i går lærte vi at japansk konjakk og konjakk slik vi kjenner det er to ekstremt forskjellige ting. Sake derimot er sake.

Om litt er det tid for å ringe mor i Ogawa. Det blir sånn i passe tid på kvelden hos henne. Og vi skal ut og rusle litt «neri hagan». Altså gå en tur i skogen. Jeg leste en gang at å gå en tur bare for å gå er noe særnorsk. Og at i alle andre deler av verden ville alle som utførte slikt bli lagt under tung psykiatrisk behandling. Jeg har ingen formening om hva slags status slike turer har i Japan. Men i kveld har vi hørt om en sensei på 83 som går tur med sin bo over skuldene hver dag kl 05.00.

Det jeg vet er at av de to studentene som befinner seg på bruket akkurat nå, så er det den japanske som er innehaver av tursko. Hikingshoes 😉. Dattera til mora har kun joggesko.

Men fuggulbænd har vi. Og riskrem av sushiris.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg