Når du stikker til skogs for å bade i et nærliggende skogsvann en regnværsformiddag i andre halvdel av august – ja da forventer du rett og slett å være helt alene! Det tenkte i alle fall jeg.
«I dag er det såpass dårlig vær at det sikkert ikke er folk i skogen, så det er garantert «ledig» på alle de faste plassene», tenkte jeg. Og snudde bilfronten mot skogen etter et par timer på tur med femåringene, hengekøye og bøker. Altså jobb
Så feil kan man ta. Og det gjorde jeg. Det var nemlig biler overalt! På alle de «vanlige» plassene som vi som driver med sånt liker å bade, der bunnen er såpass velbrukt at gjørme og diverse udefinerbare undervannsvekster er slitt vekk, var det minst en bil. Både to og tre og fire, faktisk. Og ved den borteste plassen var det minst et tredvetalls sykler og minst et par skoleklasser. Fra den nærmeste skolen, tipper jeg. Det var slett ikke «ledig» for en alenebader som meg noe sted.
Men da ble den planlagte rekognoseringsturen plutselig badetur også. Noen hundre meter langs stien so tok meg til andre siden av vannet fant jeg egnet badeplass. Jeg visste jo om den fra før da. Så det var ikke helt på måfå og lykke og fromme. Der har jeg nok badet bare en gang før tror jeg. Men da var det ikke så mange andre som hadde prøvd. Nå var grusbunnen avslitt og fin å gå ut på og alt av vannliljer og andre «undervannstentakler» holdt seg litt lenger uti sjøen. Perfekt for meg som bare tar noen svømmetak i sirkel når jeg bader alene.
Så da ble det både rekognosering og torsdagsbad. På tross av både regnvær og høy folketetthet rundt vannet. Oppdrag badetorsdag utført, om enn med noen uventede variabler!
Lag deg en god torsdagskveld!
Godt du fikk bada i folkehavet, hihi….
Hehe, ja
Helt tipp topp lolipopp!
Javisst