I dag er en sånn dag. En dag der kroppen begynte å verke før det var noe som helst fornuft i å stå opp på en lørdag. Da det er en lettelse å faktisk stå opp, selv om de 164 cm kjennes som de har krympet betraktelig siden sist. I alle fall fører kroppsholdningen til krympeeffekt. MEN, nå når klokka nærmer seg 11.00 og det en vanlig hverdag hadde vært tid for lunsj, begynner det å gå seg til såpass at det i alle fall er mulig å tenke seg til å rydde kjøkkenbenken…
Gårsdagen ble jo avsluttet på best tenkelige måte: vinkveld med et par skravlehøner via videochat. Da var det jaggu bra hu sjøl hadde «flytta inn» i ny telefon for bare noen timer siden. Og med andre ord hadde full kontroll på teknikken.
Og det er soool! Det blir nok en bra dag!
Til alle flinke piker og hverdagsheltinner: Vi går inn i dagen som den utgaven av oss selv som vi orker å være! Bra nok!
Litt sånn som disse to (ps: det er den gule som får frisk luft ?):