Det var på tide å henge litt igjen. Mellom to trær. Hengekøyetur, med andre ord. Og bål. Krattsjuka, som småbrukeren kaller det. Og i natt ble det skapt en tradisjon. Det er nemlig tredje året på rad at to av oss drar på hengekøyetur og overnatter til skogs sammen. Og tre ganger – da er det tradisjon. Vi har jammen meg hengt i køye sammen (i hver vår!) flere ganger ellers de siste par åra også, men det er tredje gang i september.

Siden vi blir relativt tidlig trøtte i vår alder og dermed må gå og legge oss «i rett tid», så får slike som meg gjerne en fantastisk flott opplevelse morgenen etter. Tidlig våken og orkesterplass til soloppgangen og en høstverden som våkner til en ny dag: