Jeg prøver så godt jeg kan å finne de små gledene som er med på å gjøre de grå dagene i mellom bedre. De dagene jeg MÅ restituere og «melde meg litt ut».
Det kan være dager ETTER noe, slik som i dag. Fra torsdag til søndag var jeg på «turne» med småbrukeren, sov på ulike steder, svømte i basseng, traff avleggeren, ruslet i småbutikker, kjørte mange mil og spiste på restaurant.
Det kan også være dager FØR noe. Jeg vet at jeg skal møte opp et sted, prestere noe eller gjøre noe jeg har lyst til. Og dermed må jeg legge inn en dag eller to «i mellom», eller før, for å legge til rette for at jeg i større grad kan få gjort det jeg har tenkt OG klare og prestere og ikke minst NYTE dagene som kommer etter. Nyte å henge med litt.
Dermed måtte mandagen bli en dag i mellom. Og med optimal balanse og utnyttelse av mellomdagen i dag så håper jeg at det jeg skal ut på senere i uka også blir bra.
Og FOR en dag jeg fikk i dag. Denne mellommandagen har så langt bestått av akkurat så mye, eller rettere sagt lite, som jeg hadde planer om. Og som jeg gledet meg til i dette innlegget. Jeg har restituert og hatt alenetid, rent bortsett fra samvær med katta, da. Jeg har trent og svetta både på ellipsemaskin og med vekter.
Jeg har derimot ikke hengt opp nyanskaffet pynt i stua. Den planen ble lett byttet ut med turbukse, staver og solbriller. Og jeg fikk meg en aldri så liten skattejakt nedi skogen i stedet. Dagens tur foregikk i kratt og mer eller mindre uframkommelige bekkefar og stupbratte elveskråninger. Offroad er en underdrivelse. Og mye kontakt mellom knær og våt vårbakke sendte turbuksa på vask etterpå. Men der fant jeg opptil flere skatter. Og det var jo hele poenget.
Når varmegradene er tosifret, snøen kun finnes i de mest skyggefulle og bortgjemte krokene, fuglene konkurrerer om å synge og kvitre høyest og mest og bekken og elva klukker og bruser – ja da er det vår! Og jeg fant både hestehov og blåveis. Og det er enda lenge til påske!
Den første i sitt slag jeg oppdaget stakk så vidt opp fra den brungrå skogbunnen.
Lenger nedi lia innbød den grønne mosesenga til en ørliten strekk i elvekanten.
Mosegrodd kjerrevei langs elva.
Nede ved elva var det blått i blått.
Vårens vakreste eventyr.
Den som virrer rundt i krattet oppdager uventede skatter. Som dette. Bygd i et bringebærkjerr en gang i fjor, vil jeg tro.
Vårskogen er alt annet enn stille. Ikke minst langs den brusende elva.
Vakre skatter på din tur ute i naturen 🙂
Det skjer mye ute nå 🙂
Deilig. Jeg sliter litt med å finne høydepunktene i dag 😛 Men det kommer nok noe snart… 🙂
Det gjør det. Og det er de dårlige dagene som gjør at det er lettere å sette pris på de gode. Sies det i alle fall. Og så sant det ikke blir for mørkesvart for lenge om gangen!