Feire.

Gårsdagens «endeligutpåenbittelitenturigjen» ble behørig feiret med rosa skalldyr, strågult i glasset , solnedgang og bål. Og det aller beste selskapet. Alt forskriftsmessig gjennomført utendørs med avstand og inkludert katta, og musa hu knærta, var vi maks 4 stk tilstede på det meste. Takk for en strålende feiring!

På bildet kan det se ut som jeg hadde kasta meg på sykkelen for å komme til eventet. «Jeg sykler alltid på fest, for da kan jeg uantstrengt dra hjem akkurat når jeg føler for det», sa Jo Nesbø en gang. Genial filosofi, tenker jeg. Men altså, nei. Avleggeren stilte heldigvis med taxitjenester i går kveld. Genialt og fleksibelt det også. Sjåføren hadde til og med copilot, og stilte i tillegg med nattmat etter hjemkomst så undertegnede var godt ivaretatt hele kvelden.

Jo Nesbø er for øvrig muligens en av de nordmennene jeg vet om som har det mest allsidige talentet. Det foregår mye inni der, altså. Jeg har hørt og sett mannen live flere ganger og leser stadig om Harry. 

Jeg kan for øvrig melde om at det ikke var det minste behov for å slenge seg på sykkelen og stikke hjem fra akkurat denne «festen». Kan derimot melde at jeg er glad jeg ikke trengte å ha vekkeklokke på i dag…

Vindstille, gnistfanger og bålpanne = trivelig!

High fat – low carb!

Er det noen som sverger til. Lavkarbo kalles det ofte på norsk. Og det finnes visst en hel haug varianter. Spesielt liker etter jul og påske og andre perioder for uhemmet inntak av akkuratdetduharlystpå. Hjemmeisolasjon kan nok for noen oppleves som en neverending jul eller påske på det viset. Jeg kjenner på den. Hjemme hos meg sverger minst 1/3 av de tobeinte til varianten som inneholder lite karbo, men heldigvis en god del bacon. Det er ganske fett. Bacon. Og godt. Spesielt sammen med eggerøre eller speilegg.

Selfie?

Den tredjedelen som fikser dette på en ordentlig måte, det vil si er strikt når det gjelder og slipper opp når han kan, er nå relativt mye lettere og sprekere enn for noen år siden. Verre med meg da, som kombinerer baconet med både brødskive og sjokolade. High fat og high carb! Blir liksom ikke helt samme effekten av det!

«Å vil du væta å vi leve ta, ja så er det si`flæsk og rabarbra». Fett. Slik synger det ikkesåkjente bandet «Vandrerne»! Etter en litt for lang seanse med research, kunne Tidal (!) fortelle meg at strofa kommer fra den eminente låta «Ingen elske som en Romedøl». Må nok innrømme at «Den fineste jinta» var favorittlåta den gangen midt på 70-tallet da Vandrerne og Thorleifs var så å si enerådende på morsans gamle platespiller. De holdt seg til langt ut i kassettalderen. Akkurat nå kjenner jeg at behovet for for eksempel AC/DC eller annet spillbart der trekkspill er totalt fraværende er stort. Men får vel høre «På samma vægen» en gong tel først. Fett. 

Vel si`flæsk har jeg såpass mye av at jeg kan nok leve på det ei stund. Rabarbra er det dårlig med akkurat på denne tida av året. Men om noen uker kan jeg nok leve ei stund på begge deler. Blir sikkert fint det, å variere med litt rabarbra. Helt sikkert med sukker på! Slik som på 70-tallet, akkompagnert av Vandrerne! High fat, high carb! Igjen! Hau.

Jeg ligger nok skikkelig dårlig an. Ikke bare på grunn av musikken jeg vokste opp med, altså. Her etes både sukker og andre karbohydrater, bacon, smør og ikke minst pottis! Fett. Pottis som i potetgull eller chips som enkelte velger å kalle det. Fett åkke som! Og karbo. Mohahahaha!

Fett. Kult. Tøft. Stilig. Og så videre. Her har plutselig begrepet fått positivt fortegn! Det som er litt artig da, er jo at begrepet stort sett kun brukes om ting som ikke er spesielt feite. Et imponerende triks i halfpipen kan gjerne beskrives som «fett». Har du sett mye ekte fett i halfpipen noen gang?  Bruker vi derimot uttrykket om god mat? Hvis jeg serverer en innmari god middag med både ovnsbakte greier og avanserte teknikker, og mye smør, for eksempel. Sier gjesten «fett» om prestasjonen da? Tvilsomt. Blir liksom ikke helt riktig det. Å bruke ordet i den sammenhengen.

«Fett er den mest konsentrerte energikilden i maten. Fett og matvarer med høyt fettinnhold bidrar derfor med mye energi, men de bidrar også med livsnødvendige flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet.» Sånn skriver matportalen.no om fett.

De skriver en del om farlig og mindre farlig fett også og om hvor mye som er lurt. Og at fett isolerer. En ting vet jeg: for mye er for mye, og det er ikke lurt! Da blir klærne trange, utholdenheten på tur dårligere, kroppen usunnere, ganglaget tyngre og hverdagen svettere. At rynkene blir færre er visst bare en digresjon av typen på feil jorde til feil tid. Men det er ikke jug, altså, litt fett i fjeset er ikke dumt for de som ikke er ca 15 lenger. Hun som sa at valker er penere enn rynker, tenkte nok ikke på sunnhet, nødvendigvis. Det skal sies at sitatmaskinen sist ble sett og ikke minst hørt et eller annet sted i Rondane. Der er fett ekstra godt. Hun kan, til hennes forsvar, ha vært sterkt påvirket av den kjensgjerningen. Vi var tross alt fryktelig langt fra bilvei! Tenker at det er mulig hun var påvirket av en del andre ting også. Hva kan undertegnede bare anta.  Hun sa nemlig i samme samtale også de bevingede ord: «de fleste folk er døde». Fett. Såpass fett at turfølget faktisk måtte gå ut. For å le ferdig. Ps: turfølget ble ikke ferdig! Med å le. Ikke feit heller. Men ikke akkurat mye tynnere heller! Må vel skylde på high fat, high carb igjen. Og nå er det like før jeg kommer mer inn på karbo igjen og dermed videre inn på sjokolade og derfra er jo veien kort til Johnny Depp, som vi alle vet. Og det hadde jo faktisk vært ok med et innlegg uten Johnny, så derfor får jeg vel sporenstreks skrive mer om pottis! Eller fett. Det var visst det jeg skulle. 

Maarud er litt opptatt av hva fettet heter. De vil gjerne ha enerett på ordet potetgull har jeg lest. Fett er fett, sier jeg. Kall det hva dere vil for min del. Jeg kommer nok ikke til å slutte om dere kaller det potetsomerdynketifettsådetrenneravdetførvistekerdetsådetblirekstragodtogvanedannende! Det hender jeg bytter ut pottisen med cheesedoodles, derimot. Men kun hvis jeg er alene hjemme! Det fins flere gode argumenter for det. Sikkert kun kjennere som bryr seg. Fett.

Fett. Er det faktisk mulig å skrive seg så inni hampen ut på vidda? 

Undertegnede kunne sagt mye om kvinneideal og fett, sunnhet og fett, kosthold og fett. Fett meg her og fett meg der. Men endte altså med å skrive om trekkspellmusikk fra 70-tallet. Og litt tur og Johnny Depp! Fett! (som i kult, tøft, stilig, altså!) Nå blir det ikke mer, må stikke og forbrenne noe fett. Gikk jo en hel pose med potetsomerdynketifettsådetrenneravdetførvistekerdetsådetblirekstragodtogvanedannende i går. Også kalt pottis! Og nå har jeg akkurat startet helga. Med bacon, og speilegg, uten brødskive! Fett!

Bilde: www.bloomberg.com

 

 

 

Kake. Nå!

Når kakebehovet kommer som kastet på undertegnede midt i avrundingen av en bedre middag en onsdag ettermiddag i påskeuka er det bra det fins både en og to bakermestere i huset. Av typen som er lett å overtale og som er lettsmittet av akutt kakebehov. Men hva kan man bake litt fort og gæli av det vi allerede har i hus?

En forretningside slo ned som ei kule. Hva med en app der du kan legge inn hva slags grunningredienser du har i huset – og så vipps så får du opp oppskrift på en deilig kake som du kan trylle fram uten spesialingredienser eller spesialverktøy. Og fortrinnsvis uten noe særlig bakeevner. Ryktene sier at en slik app allerede eksisterer for drinker! Den skal jeg definitivt laste ned. 

Men altså klarte bakermesteren å trylle fram ei fantastisk deilig kake mens undertegnede lå litt på sofaen og kjente duftene spre seg i huset. Genialt! Takk til Engen og Berglund for innsatsen. Det smakte!

Varm brownie med krem!

 

Lurt opp i stry.

Denne har vært under mistanke lenge. Og mistanken viste seg å være helt rett. Så i dag ble det rent lureri til frokost. Med vitende og vilje. 

Flaks at de var med krabbesmak da i alle fall. Crabsticks med….la oss si colasmak eller appelsinsmak. Hadde det vært noe? Nei, takke meg til crabsticks med krabbesmak. Det er til og med spor av skalldyr i det de kaller aroma. Vi er på sporet med andre ord.

Jeg spiser min surimi med apetitt og glede og tenker at japansk tradisjonskost er ganske godt, faktisk. Kall det hva du vil!

Og ha en fin onsdag!

Blåmandag?

Store norsk leksikon sier at den moderne betydning av ordet blåmandag er “en dag etter hard festing, da man plages av tømmermenn og anger og kanskje skofter arbeidet. Blåmandag brukes synonymt med uttrykket dagen derpå. I overført betydning kan også blåmandag betegne et tidspunkt for et tilbakeslag etter en periode med suksess i for eksempel politikk eller næringsliv.”

Kan vel ikke si at hverken hard festing eller suksess har vært veldig fremtredende for undertegnede i det siste. Tilbakeslag derimot kan jeg kjenne meg igjen i.

Så her handler det om å gripe dagen. Og uten mat og drikke duger helten ikke. Så i dag startet dagen med følgende:

1/2 avocado

1/2 banan

litt mango

ei lita gulrot

en dæsj gresk yogurt

en skvett appelsinjuice

litt havregryn

en posjon ferdig smoothieblanding fra en pose i fryseren

+ en god del bråk og surr fra kjøkkenmaskina og voila:

= Smoothie i en noe diffus farge, men god og mettende! Litt te og et levende lys og starten på (blå)mandagen ble fin!

Mandagsfrokost.