Amerika.
Ukas valg i USA er kommentert opp og ned og att og fram og i mente både før og etter at avgjørelsen var tatt. «Vinneren» har i alle fall i følge seg selv «all makt» de neste fire åra. Jeg nøyer meg med det jeg kan gjøre noe med, nemlig mitt liv. For i 1970 ga Hans Børli ut diktsamlingen Isfuglen, med blant annet disse ordene. I aller høyeste grad relevante, 54 år etter:
Amerika
Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika.
Du har
gjort hans veldige grønne visjon til
et inntørket kongrospinn
rundt hodet på Frihetsgudinnen.
Hippies med møllspist skjegg og
mugg mellom tærne
pakker sine vanmektige hyl inn i
rytmer fra «Leaves of grass»,
dette duvende tonefall av hav
som vugget drømmen om
en stor nasjons løfterike framtid,
dengang bison beitet på slettene under
solefallet
og Røde Sky satt på sin mustang i skyggen
av Little Big Horn
og så prærievognene rulle vestover mot
Laramie.
En forgiftning brenner i dine årer, Amerika.
Du har spist strange fruit
for lenge. Du har
satt en blankpusset dollar
til sol på vestens himmel
og pyntet dødens knokkelsmil
med skinnende gullplomber.
George Washington er død.
Abe Lincoln er død.
John F. Kennedy er død.
Martin Luther King er død.
Men Butch Cassidy og Sundance Kid lever
– de skyter fra hoften
midt i Det Hvite Hus.
Du har drept din framtid, Amerika.
Alt du har tilbake er
en flokk lusete hauker og
en værhane.
Hans Børli
Godt skrevet 🙂 Både av deg og han 🙂 Jeg orker heller ikke bry meg FOR mye om ting jeg ikke kan gjøre noe med. Man kan mene seg i hjel, hjelper ikke stort å mene all verden i et kommentarfelt eller i en heftig diskusjon 😛
Nei, det hjelper jo ikke om jeg er rasende og skriver meg blå i akkurat dette tilfellet 🙂 I alle fall ikke når Hans allerede for over 50 år siden var spot on!