52 +1.

«Du er jo fortsatt ung», sa’n onkologen, under dagens kontroll på kreftenheten. «Altså, alt er jo relativt», sa’n etterpå. Det kunne han i og for seg ha spart seg, syns jeg. Den siste setningen, altså. Men når slike etablissement skal besøkes når man er 52 år og 1 dag, ja så er det jo like greit å være relativt ung, ikke sant!?!

Jeg tenker at relativt er stikkordet. For jeg opplever faktisk meg selv som relativt ung akkurat der. Tross alt. I alle fall når snittalderen på klientellet på venterommet skal regnes ut. Relativt frisk er jeg også. Hipphurraogtakkfordet! Sånn sett så er det jo relativt morsomt å kunne feire bursdag. Selv om dagen i går, da det var bursdag, ble relativt lik en helt vanlig annen onsdag litt utpå høsten. Ikkeno’ feiring på det bursdagsbarnet her, nei!

Akkurat det var det en av ungene i barnehagen som var relativt betenkt til før i dag. «Hadde du bursdag i går?», var spørsmålet. Som om det er mulig å ha ekte bursdag og IKKE være i barnehagen for å feire, liksom! Jeg bekreftet at bursdag hadde jeg hatt.

Og så fikk jeg en klem! Og da spiller det overhodet ingen rolle at feiringa i går begrenset seg til 3 ruter sjokolade til kaffen. Når en 5-åring som hadde overhørt noen nevne at jeg hadde bursdag i går husket det i dag og ga meg en klem nettopp derfor; ubetalelig!

Samtalen dreide seg deretter om kake. Bursdagskake. For det mener 5-åringer at man skal ha. 52-åringer også, forresten. Og da gjelder det jo å velge riktig kake. Vi var gjennom bløtkake, ostekake, marsipankake og pepperkake. Men anbefalingen fra 5-åringen var relativt klar: sjokoladekake!

Vel det blir jo relativt spennende. Det er småbrukeren som skal skaffe kake. I morgen. Så hvilken velger han? Jeg er relativt usikker på om det blir sjokoladekake. Dessuten så er det vel greit at han får velge. For selv om han påstår at han er to år yngre enn meg, i alle fall et par dager akkurat nå, så haler han innpå på lørdag. Men når meg igjen, det gjør han ikke! Derfor: kake til helga. Relativt praktisk.

Og med kakeplaner og adventsoppstart, planlagt middag med avleggeren, og «alt ser bra ut og god jul» fra onkologen og med stjerne i vinduet, ja da ser jeg fram til ei relativt god helg! 52 + 2,3, 4 og så videre.

For sikkerhets skyld kjøpte jeg meg “bæssmorblomst” her om dagen. Begonia. Fordi jeg som a bæssmor sa “er gammal nok til å bestemme sjøl”!
6 kommentarer

    1. Gratulerer med gårsdagen!
      Jeg sa til fastlegen ved en anledning at jeg hadde planer om å bli 100 år. (Til tross for noen helseutfordringer og skavanker) Jeg så at hans første innskytelse var å protestere, fortelle meg med doktor-stemmen sin at det ble jeg nok ikke. Men han var klok og bet seg i det

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg