Så definitivt det største venteværelset jeg frekventerer:
3 tirsdagsgleder.
Jeg tenkte først å kalle dette innlegget for «En gledens dag». Men så tenkte jeg vel at det kanskje var å ta i. Selv om Klæbo har tatt sitt tredje gull på under ei uke. Og jeg har klart å holde meg unna nyheter på tv og nett det meste av dagen (!). Men jakten på gleder foregår hver dag den. Hvilke gleder har du hatt i dag?
Her er tre av mine:
- Frokostgrøten smakte faktisk ekstra godt i dag. Mulig det var en helt perfekt moden banan som gjorde susen.
- Jeg fikk til ei lita styrketreningsøkt som ikke var direkte planlagt. Tommelopp for det!
- Sola har smeltet så mye snø at jeg tipper jeg slipper brodder for å ta meg ned til bilen i garasjen i morgen.
Tirsdag kan være en gledens dag. I alle fall for den som leter. Min utfordring til deg: Let etter onsdagsgleder!
Bilde: Kroppsøvingsforskning.no
Dagens bilde.
Totusenogtrettifem, takk!
Akkurat det sa farmasøyten da jeg skulle betale på apoteket i dag. Og jeg må innrømme at jeg kvapp. Riktignok handler jeg ofte en del greier når jeg er på apoteket, men den summen var en smule høyere enn det jeg pleier å betale.
Forklaringen var jo ganske enkel. De siste årene har jeg oppnådd frikort på helsetjenester i løpet av februar. Så enkelte medisiner som jeg tydeligvis ikke har hentet ut i starten på året før, har jeg faktisk aldri betalt egenandel på. Det måtte jeg i dag. Og plutselig nådde jeg nok egenandelstaket i løpet av denne uka, gitt. I dag, faktisk. Sånn er det når det stadig foregår kontroller og det rett som det er må fylles på med kjemikalier til daglig bruk.
Jeg vet jo at da jeg prøvde ut ulike kreftmedisiner så var jeg en rådyr pasient. Hadde jeg tålt de medisinene jeg fikk en periode da så hadde jeg etter det jeg forsto endt på en sum med 6 (!) nuller bak kun i medisiner når «kuren» var slutt. Det er dyr «moro» det her. Jeg er heldigvis noe billigere i drift nå. Selv om det fortsatt er rimelig hyppige kontroller. Og selv om enkelte av medisinene jeg bruker i dag nok havner på en femsifret pris i måneden.
Og det er da jeg takker velferdsstaten og det norske systemet! Jeg hadde ikke planlagt for å bli et så «dyrt» individ. Det hadde i grunn vært greit å slippe. Både å belaste AS Norge og kroppen med de bivirkningene som følger med disse kjemikaliene. Og grunnen til at jeg må benytte meg av dem. Men systemet vi har gjør at jeg i alle fall har råd til å medisinere meg for det som kan avhjelpes eller reduseres med medisiner. Og DET er ikke til å kimse av! Da får det heller gå at jeg nå er så kjent for dem på radiologisk avdeling at det er lenge siden jeg ble ropt opp med noe annet enn fornavn!
Så totusenogtrettifem…det var da billig!
Sammen med litt småtteri ellers så ble det et par tusen i dag gitt. Pluss egenandelen på undersøkelsen.
Dagens bilde.
Det Sue Bird sa.
Å dele alle mulige og umulige lenker fra facebook og det ene eller andre sosiale media, eller media forøvrig, er ikke helt sånn jeg pleier å gjøre mest av. MEN. I lys av helga og de siste dagenes storpolitikk deler jeg dette. Et facebookinnlegg av Sue Bird den 24. januar i år. Altså FØR denne helga “skjedde”:
Bilde: bbc.co.uk
Dagens bilde…
Dagens bilde.
I dag VAR jeg plutselig a bæssmor…jeg fant plutselig meg selv sittende med strikketøy foran hopprenn på tv:
Grønn, men ikke et tre.
Denne helgas utfordring fra utifriluft heter akkurat det: Grønn, men ikke et tre.
Og jeg gikk på jakt i bildearkivet mitt. IKKE iført grønne jaktklær. Der var det grønt, ja. Altså i arkivet. Kjoler, gress, vannliljeblad, grønnsaker, t-trøyer, blader, gensere, vegger, sofaer, puter, salat….det var mye å velge mellom, ja.
Og jeg slet med å velge. Skulle jeg velge et bilde jeg hadde brukt mange, mange ganger før? Eller ett jeg hadde glemt at jeg hadde? Eller må jeg ut og fotografere igjen? Etter ei god stund med skrolling så gikk jeg for han her:
Rimelig grønn type. Lurer på om jeg får besøk av noen slike i hagen til sommeren?