Gjesteboka.

Hvor var jeg? Og hva gjorde jeg? Noe å dele? Hatt det fint?

Gjesteboka står for tur. De aller fleste ganger rett før en skal reise hjem fra ferie, så ligger den der og krever oppmerksomhet. Gjesteboka. Og en som er slik skrudd sammen som meg lar seg jo ikke være bekjent med å kun skrive «friluftsheidi was here» eller noe i den duren.

Men å skive på kommando er liksom ikke helt greia. Så nå har jeg endelig fått tatt i bruk min nye taktikk i møte med gjesteboka. Eller bøkene. Jeg går for bilder.

Bilder sier mer enn tusen ord, heter det seg. Og jeg har gått til anskaffelse av en sånn derre liten sak som skriver bilder direkte ut fra mobiltelefonen. Dupeditt.

Jeg er jo en smule betenkt over å overføre konseptet til formatet blogg, men gjør det litt allikevel. Vi har grillet, rodd, fisket, morgenbadet, lest bok, ettermiddagsbadet, vært på museum og festival, besøkt både en og to kirker, gått topptur, besøkt atelier, kjørt åpen bil, besøkt Ættestupet og slappet av en hel del i hagen og på terrassen. I leid «sommarstuga».

Her er feriehistorien:

 

Sånn ca midt i Sverige i følge kartet som hang på do. Jeg antar det er tegnet av utleierens datter.
Idyllisk torp. Vår sommarstuga for ei uke.
Morgenbad foregår uansett vær når det er ferie. Også i regnvær.
Selma Lagerløfs Mårbacka.
Dammen på Mårbacka.
Småbrukeren leker speedbåt.
Øyhopping med speedbåt.
Rusler ned mot morgenbadet.
Utsikt fra terrassen.
Middag på gang.
Stenkyrkan i Skog. Bygd av barn på 1870-tallet inspirert av bygging av ny kirke i Brunskog.
Hallon.
Ikke alle badeturer var i regn.
Stilig besøk på stugan.
Denne mammaen hadde litt å henge svømmeføttene i.
Traktorhistorie på Gammelvala.
Brunskog kirke.
Kveld på badebrygga. Speedbåten til venstre.
Sola går ned over dagen og badebrygga.
Utkikkstårn på Rennstadsnipan. Jeg snudde på første avsats. Småbrukeren så på utsikten fra toppen. Rennstadsnipan var ei øy i havet før det trakk seg tilbake og la igjen både Vanern og det meste av Warmland ellers.
Ættestupet. Jeg dytta ikke.
Utsikt fra frontruta under lunsjstoppen på vei hjem. Da kjørte vi IKKE uten tak…