Den optimale hockeysveisen. Eller «mullet» som de kaller det over dammen. Det var mye av det da jeg vokste opp. Spesielt  på 80-tallet. Vi likte hår. Det skulle være mye og det skulle være stort. Og krøllete.

Mitt hår var rimelig glatt fram til en eller annen gang omtrent samtidig som jeg bikket inn i tenåra. Da oppdaget jeg hjemmepermanenten. Jeg kan fortsatt kjenne hvordan det lukter om jeg tenker meg om. Kjemisk og hverken miljø-eller hodevennlig, vil jeg tro. Det kunne i alle fall svi litt. Og de første par ukene etter gjennomført prosedyre så liknet hodet på en ufrisert sau, egentlig. Før det gikk seg til.

Det ble mange runder med permanent de åra der. Og det gikk mye hårspray. Og jeg ble god til å stå på på huet når hårføneren skulle gjøre jobben sin.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg har fortsatt mye hår. Og jeg bruker hårspray. Om enn i noe mindre kvanta. Det rareste er at jeg fortsatt har krøller. Når jeg IKKE føner håret med hårføner! Etter at jeg ga meg med permanenten en eller annen gang tidlig på 90-tallet så har korketrekkerne vært der i nakken og bakhodet så sant håret får lufttørke og det er langt nok. Det skjer ikke ofte. Men de er der, tro meg. SÅ sterk var altså den hjemmepermanenten!

Men så digert hår som jeg hadde i 15-års alderen og litt oppover, DET får jeg nok aldri igjen.

Plastøreringer og palme i håret. Tror det feires en eller annens 15-årsdag. Det er riktignok stetteglass på bordet, men det som jeg først trodde var ei flaske er ei krydderkrukke 🙂

Takk for frisyre-utfordring, dixierose.

Endelig får avleggeren oppleve litt norsk sommer. I natt da jeg hentet henne på fest var det 9 grader. Pluss. Da hadde hun fått med seg to hagefester her i innlandet. Mellom skurene. Antrekket og innholdet i sekken bar preg av norsk sommer. Sommerkjole og ullgenser på skrotten. Ullundertøy, langbukse og ullsokker i sekken. Og pledd. Beredt til det meste.

Tidligere denne uka kom hun flyvende fra Japan. 40 grader og høy luftfuktighet. Ikke noe behov for ull der. Kun inne der airconditionen visstnok sto på litt for kaldt. Men nå er både avlegger og koffert og sommerkjole hjemme på småbruket. Det feires og hygges.

Sommer-innlegget mitt i fotoutfordringen skulle egentlig vært et fint blomstereng-bilde, dixierose , men det endte altså med sommertemperaturer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Antrekk for norsk sommerfest. Katta fikk ikke være med.

…kjører gåsemor. Det synger Øystein Sunde. Og det er ikke gåsemor som i fuglen gås det er snakk om der. Ikke her heller. Men først i køen er hun. Og jammen er det bra hun ikke er på motorveien. For hun her har nok å henge f… svømmeføttene i.

Takk for utfordringen. Her er mitt bidrag under temaet “fugler”, dixierose.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Alle har vel hørt om Nasse Nøff? Den lille rosa grisen som stadig vekk henger sammen med Ole Brumm rundt omkring i Hundremeterskogen. Nasse Nøff er en engstelig liten gris. Verden, også Hundremeterskogen, kan være skremmende for slike som han. Han er engstelig. Men tvers igjennom lojal. Når det gjelder så er det ikke en bedre venn å ha enn Nasse Nøff.

Her på bruket har nevnte hr Nøff betydd mye. I 23 år eller der omkring. Avleggerens ubestridte favoritt er og har alltid vært en nå litt skittenrosa koseNasse på rundt 40 gram. Og Nassealarmen har gått med ujevne mellomrom.

Nassealarmen kan for eksempel gå når securitasvakta på Gardermoen røsker Nassebamsen ut av 2,5 åringens hånd for å kjøre gjennomlyse den i maskina si akkurat i det mor og datter helt uforvarende og i villfarelsen om å ha alt under kontroll skulle passere gjennom  røndtkenportalen. Både Nasse, mor og avlegger overlevde fint. Jeg er usikker på om securitasvaktene som var på jobb den dagen endte med yrkesskade. Type hørsel

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nassealarmen kan også gå når Nassebamsen detter i kanalen under brua vi passerte på ferie i Sverige. Klønete av ham å dette ut av barnevogna akkurat der. Eller bli slengt…

Det var tilløp til dramatikk da Nassebamsen fløt stille nedover kanalen før den la seg til rette inni et myrdrag med mye siv på andre sida. Da kom endene. Og begynte å nappe i Nasse sitt øre.

Småbrukeren beinet resolutt bort til ei nærliggende hytte og røsket ned ei badeleke fra veggen før han liggende på magen padlet ut og reddet Nassebamsen fra å bli spist av ender.

Vel hjemme ble øret sydd og Nassebamsen har så vidt jeg vet etter det levd et harmonisk og stille liv her på småbruket.

Nasse Nøff har alltid vært en sånn passe antihelt som har hatt ei spesielt høy stjerne i boka her på bruket. Og i fjor fikk endelig avleggeren, i en alder av 23, hilst på figuren i egen høye person! Endelig en klem av ekte Nasse Nøff! For i Disneyland er alt ekte, ikke sant?

Småbrukets fascinasjon av grisen og fantasiens Nasse Nøff har i år ført til at husets katt heter Nasse. Han er ikke rosa. Men engstelig. Muligens også lojal. Noen har lurt på om katten tror han er en gris. Med tanke på navnet, regner jeg med. Jeg vet ikke hva Nasse identifiserer seg som. Kosedyr i alle fall.

Så dermed: svaret på utfordringen om bilde av kosedyr hos dixierose var ikke gitt. Det var vel gitt at det måtte bli Nasse. Men jeg klarte ikke velge mellom Nasse Nøff og Nassepus.

Disneyland Paris 2022. Foto: E.B.

I dixierose sin utfordring, som ligger her; fotoutfordring, etterspørres det foto av eller med eller om «hobby». Det er spennende. Ikke bare har vi bloggere ulike yrker og yrkesbakgrunner og livssituasjoner. Vi driver da med ganske så mye annet også. Kanskje ikke så spennende eller overraskende så handler hobby for meg om friluft.

Jeg er uteligger på hobbybasis. Jeg går mye på tur i natur. Men aller best liker jeg det når jeg kan pakke sekken og være ute over natta. Enten alene eller i godt selskap. Minst til neste dag. Ligger det til rette så gjerne flere netter. Jeg har ikke prøvd å bo ute over lengre tid. Ikke har jeg prøvd å gå langtur over mer enn 3-4-dager heller. Og jeg er ikke så sikker på at det blir aktuelt å prøve det noen gang. Men tur er hobby. Og uteligging er hobby. Under tarp, i lavvo, i gapahuk eller som her: i hengekøye!

Det er godt å lufte både kropp og hue. Og det gir både ventilasjon og ro. Og mestring! Hurra for hobbyer som gjør godt!

«Ferie er å bade». Det sier ferieloven. I alle fall i følge sikre kilder som har greie på slikt noe. For meg som bader så lenge det ikke er is på vannet her i innlandet, så er ferie å morgenbade. I ferien morgenbader jeg så sant det er mulig. Det vil si at et kriterie for valg av leieobjekt, eller tomt for oppsett av lavvo eller hengekøye, er bademuligheter. Det vil si at det bør være lettvint å stå opp fra senga når jeg våkner om morran, smette på et par kontaktlinser og et eller annet eller ikkeno badetøy og rusle sånn passe kort ned til vannet for å ta meg et morgendupp.

Jeg kan love alle at det i 99 % av tilfellene er avkjølende. Forrige uke ble det morgenbad hver dag, uansett vær. Badebrygga med badestige og svømmemuligheter lå et litt solid steinkast fra terrassen. Jeg ble avkjølt hver morgen. Og varm og god i skrotten etterpå. Dermed har jeg plenty av ferske bilder av avkjøling å bruke til dixierose sin utfordring.

Ibsens ripsbusker og andre buskvekster flommer over av grøde for tida. I alle fall gjør mine ripsbusker det. Eller, nå er de faktisk helt tomme. Det lille som er igjen er til trosten.

I dag hadde jeg nemlig besøk av to ivrige ripsplukkere. På et par effektive timer tømte de 6 ripsbusker mer eller mindre fullstendig. 30 liter rips skal bli til masse deilig ripsgele. Det sørger tenåringen som var den ivrigste plukkeren for. Og det syns jeg er skikkelig stilig.

Konseptet med tenåringer som ser verdien i ressursene som finnes og evner å konservere og bruke råvarene! Tusen takk for besøket F og R. Dette er også slik man har venner til. «Venner deler!», sa Ole Brumm eller Nasse Nøff i en tegnefilm jeg så med avleggeren for et halvt liv siden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ripsen blir tatt vare på og jeg fikk plukket det som var av solbær. Den har jeg lagt i egen fryser til bruk på yoghurt og grøt utover høsten og vinteren. Hæsjtægg sjølberging.

Venner er gode å ha. Venner er sånne du kan snakke med, være stille med, stole på og bare henge med uten de store forventningene om hva dere skal og hvordan du skal være. For de kjenner deg og respekterer hvem du er. De vet. Venner er slike du nesten alltid kjenner at det hadde vært fint å være sammen med mer.

Venner er også slike du kan dra på tur  med år etter år. Det er 10 år mellom disse bildene. 10 år og 11 turer senere er vi fortsatt venner! For venner er til for tradisjoner. The Great Escape-tradisjoner. Neste år blir tur nummer 12! Det gledes.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dette var svar på vennebilde-utfordringen hos dixierose 🙂

I hele juni gikk vi her i innlandet og lengtet etter ei regnskur. Det var varmt. Og det var tørt. Skummelt tørt. I juli gikk det over. Og det kom vann fra oven. I til dels store mengder.

I går var det også en slik dag. Selv om det allerede var august. Og siden «vann» var første stikkord i dixierose sin fotoutfordring her på blogg så ble det disse dråpene:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alle stikkordene for fotoutfordringen ligger her:

BLI MED PÅ FOTOUTFORDRING 😊

Så de neste dagene kommer det flere. For ingen bloggutfordring uten en litt forsinket friluftsheidi 😉

I dag er det den første. 1.august 2023. Den neste gangen vi har den første, 1.september, reiser jeg av gårde for å begi meg ut på en skikkelig opptur. Lørdag den 2.september skal jeg nemlig ta meg til topps på Glittertind. 2457 meter over havet. Og om lag 1000 høydemeter fra Glitterheim der turens basecamp skal befinne seg.

Jeg er i alle fall i rute til å komme meg dit. Den 1.mai bestemte jeg meg for å «gå» til foten av Glittertind i løpet av ukene og månedene før den planlagte toppturen. Det vil si gå, ro eller sykle minst 60 kilometer i måneden, tilsvarende de 240 kilometerne det rundt regnet er herfra til målet. Jeg har ligget litt bak og litt foran, men stort sett vært i rute. I perioder har det blitt mange kilometer, andre uker har av ulike årsaker vært rimelig stillestående. I skrivende stund er jeg så vidt foran skjema. Så dette skal gå.

I alle fall når jeg målet om 240 kilometer innen utgangen av august. Det er jeg rimelig sikker på! Om jeg kommer meg til topps på Glittertind er jeg mer usikker på. Men dersom alt ligger til rette både med vær og ikke minst kroppen sin dagsform så skal jeg gi det et realt forsøk.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Tenk om det går!?!

I dag har jeg testet. Hvor langt klarer friluftsheidi å ta seg i løpet av 5-6 timer? Jeg klokket inn 11 kilometer på i overkant av 5 timer. I dag og med dagens kropp. I det terrenget jeg gikk i i dag. Og med det været jeg fikk i dag. Rimelig bløtt både fra oven og fra myr og kratt og skog.

Det lover godt! Dersom alt ligger til rette. Dette kan gå! Hæsjtægg fuckms og hæsjtægg fuckcancer.

Tidligere innlegg om akkurat dette hårete målet er blant annet her:

Tenk om det går!

2452 moh.