Hvem skal vite hva?
Og når?
Hva skal jeg si?
Og hva skal jeg la være?
Hvem trenger å vite?
Og hvem trenger ikke å vite?
Hvorfor skal du vite?
Hva skal du bruke det du får vite til?
Hvorfor skal jeg fortelle?
Og hvorfor skal jeg ikke?
Hvordan skal jeg si det?
Er det viktig for deg?
Er det viktig for meg?
Er det sant?
Er det enklest å fortelle?
Eller er det enklest å holde munn?
Når slutter min historie å være min?
Endelig en skikkelig badetirsdag! Og selvfølgelig kom den med regn og gråvær. Det er som det pleier. Men det pleier å bli opphold utover dagen også. Og jammen ble det ikke det til og med denne badetirsdagen.
Ikke akkurat strålende solskinn og fristende med solbad. Det påstås til og med at det er november. Så ligging på håndkle fikk bikinien ta seg av alene. Jeg er usikker på om novembersol hadde gjort at det fristet noe mer.
Men jammen er det godt å være back in business. Både jobb og bikini!
Mandag og ny uke. Til og med ny måned. Og med tålmodighet som ble oppbrukt tidlig forrige uke, så er det flere dager siden jeg bestemte meg for at denne uka skulle jeg virke. Planer og avtaler fordeler seg jevnt utover uka, så det passer i grunn godt å være på beina igjen.
Litt dumt da at kroppen kjører full blåmandag. Verk, ubalansert og generelt utilpass er skrotten. Og med dårlig med søvn grunnet spasmer som gjør det noe trøblete å ligge avslappet i senga, så kan enhver dag bli en smule treig. Spasmene har tidligere gjort seg gjeldende kun etter trening eller ved ytre stimuli. Nå påvirker de meg mest når jeg skal prøve å slappe av. Ugunstig, vil jeg påstå. Regner med jeg kan og må sette fagfolka på utfordringen i løpet av måneden.
Uansett så er det flott at mandager betyr trening. Først litt intervall på ellipsemaskin hjemme og så «kroppsbevissthet og bevegelse» i gruppe. I dag var temaet, foruten noe styrketrening, nytten av å stå. Å reise seg opp og gjøre ting stående. Enten dagligdagse ting eller øvelser. Begge deler. Å stå har stor betydning for følelsen av velvære, pusten går lettere og vi føler oss mer oppegående med en gang. Holdning og pågangsmot heves og klarer vi å «jorde» oss godt og stå på egne ben, så bedrer vi gjerne vår evne til å møte verden.
Å faktisk kunne reise seg er en selvfølge for de aller fleste. Fokuset på akkurat det fikk meg til å reflektere. Det er ikke en selvfølge for alle. Og tanken på det motiverer i alle fall meg til å stå oppreist! Så godt jeg kan!
Så i dag har jeg stått. Og gått. I alle fall da jeg ikke har sittet på rompa. Jeg må det også. Står og går jeg for lenge om gangen begynner jeg å sjangle. Og kompensere. Og får vondt. Da må jeg sitte litt. Men så kjennes det etter hvert godt å reise seg opp igjen.
Så da kan en dag inneholde både trening og litt middagslaging. Og ikke minst så har jeg handlet. Adventskalender av alle ting. Avleggeren minnet meg på konseptet i helga. Hun er «bare» 22, så det skulle bare mangle. Adventskalender må til. Og siden frøkenen bor i hovedstaden så gjelder det å ha kalenderpakkene klare når vi treffes. Og det skjer til helga… Dermed fikk friluftsheidi det litt travelt og måtte ta en liten shoppingrunde etter treninga i dag. Det var bra jeg hadde bestemt meg for å virke og øvd på å stå oppreist. Det beste er at halve adventskalenderen tilfaller meg. God mandagsmotivasjon, det der. Avleggeren kjøper nemlig annenhver kalendergave. Til meg. Hun startet med det en gang i tenåra. Bra dame!
Dermed er julekjøret i gang. Første november og blåmandag. Vil du værra med så heng på!
