Ja, kjære du. Du som er noens nabo. Min eller noen andre sin. Nabo. De fleste av oss er jo det. Enten har vi naboer på begge sider, noen av oss til og med over og under, og andre av oss igjen har trær av ulikt antall eller åkrer med potet og korn mellom oss og nabo’n. Felles for oss alle, i alle fall for oss uten mye trær og potet, er at vi lever i en slags symbiose. Den kan være god, mindre god eller direkte motvillig og rett og slett fientlig. Men avhengig av naboen er vi alle. Og av hva naboen finner på.

Har du tenkt på hvordan det er for naboen når du endelig, etter måneders vegring, mas fra respektive bedre(?) halvdel og trenering av tid endelig henter fram pussemaskina og får forberedt den beisinga dere har snakket om siden nittenpilogbue? Eller hvordan naboen, som sikkert har sjenket seg et glass vin og tent opp grillen, har det med at du skal høytrykksspyle bilen eller klippe det gjenstridige gresset akkurat da? Selvfølgelig kunne nabo’n unngått hele greia hvis han hadde bosatt seg i ei koie langt til skogs. Det burde han sikkert gjort. 

Lyd må vi leve med i dagens samfunn. Ofte ganske mye av den også. Ørepropper er av den årsak standardutstyr hver gang hu sjøl skal sove borte. Selv våknet jeg en dag til vaskemaskin OG oppvaskmaskin som vennligsinnet nok ved hjelp av intens piping ga beskjed om at de var ferdige begge to. Samtidig surret robotstøvsugeren på stua (takkforden!) mens to (2!) gressklippere gikk om kapp på min egen plen utafor soveromsvinduet. Høytrykkspyleren hadde ingen til å skru seg på, så den lå midlertidig i dvale.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Mye ble gjort. Og det var mye lyd. Noen hadde en effektiv dag. Dagfinn Lyngbø har viet et helt show til lyd. I showet presterer han blant annet å sammenlikne fruen sin stemme med lyden av ei sirkelsag. Noe lyd er mer godlyd enn annen lyd. Ikke sirkelsag, tenker jeg. 

Jeg kan kjøre vaskemaskin og andre mer eller mindre støyende apperatur samtlige av ukas dager, og til alle døgnets tider, om det trengs. Innendørs! Det går kun ut over meg selv. 

Men: Folkens. Nabo: Kunne det ikke være fint om vi EN dag i uka var enige om at alle duppeditter med lyd som høres over hekken, gjennom gjerdet, over potetåkeren og gjennom skogen fikk hvile? EN dag i uka da ørene våre fikk pause fra i alle fall noe type lyd? EN dag da vi alle visste at vi kunne sette oss på terrassen med ei bok, et glass vin eller bare stirre tomt ut i lufta UTEN behov for hørselvern? 

Ooops. AS Norge har visst blitt enige om dette, gitt! Vi har da en lov om helligdagsfred som sier at «På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.». Paragraf 3, faktisk. Hmmm.

Du må gjerne drite i det. Det gjør ikke jeg. Men plutselig har jeg rukket å drikke nok terrassevin mellom gressklipperkulene og sirkelsagrundene til at jeg har mot nok til å begynne å synge denne https://www.youtube.com/watch?v=fjErXFgGcOg&feature=share eller noe annet relativt bråkete. Høyt! Jeg kan mye tekst, men kan også garantere mangel på både melodi og tone. Bare spør sikre kilder, les: småbrukeren, for eksempel. Da kan vi snakke om «utilbørlig støy», tenker jeg. 

Godlyd er noe annet. Musikk kan være godlyd. (en hvilken som helst låt sunget av undertegnede er derimot hverken i kategorien musikk eller god). Såkalt musikk kan også oppleves som støy. 

Noe lyd er av typen som du tolererer ei god stund, helt til den eter seg inn i øret og hjernen og blir helt uutholdelig! Du orker bare ikke høre på den et sekund til! Dermed tar du med deg vin, bok og grillmat og evakuerer inn. Er du heldig kan du ta med kaffekoppen ut etterpå. Hvis ikke nabo nummer to, som er hakket senere i avtrekkeren enn den første, har oppdaget at sola skinner og dermed sett sitt snitt til å starte kant- eller gressklipper!

“Hvile på sofaen med åpent vindu kan også være friluftsliv”, sa Knut Borge. 

Bortsett fra at det er så kaldt at vinduet må være lukket så har jeg vel bedrevet friluftsliv i dag også da. Særlig!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

At britene skulle være de første til å avlyse sommeren kom som en liten overraskelse på meg må jeg innrømme. Jeg hadde nok satt penger på at det var større sjanse for at det skulle være dem i fra Tromsø eller noe. 

Jeg syns de er noe tidlig ute med beskjeden også. Jeg mistenker at dette er en noe overilt avgjørelse. Undertegnede er fortsatt optimist når det gjelder begrepet sommer. Tross kraftige haggelbyger og sur nordavind som gjør fyring i ovnen til foretrukket kveldsaktivitet her i heimen nå midt i mai.

Men altså, jeg har tro på at sommeren kommer. Har til og med kjøpt puter til hagemøblene og har sterk tro på at det skal bli nok sommer til at jeg skal få brukt dem. Om den varer mer enn et kvarter har jeg ingen formening om. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag lot jeg som ingenting. Eller, jeg ignorerte bedre vitende, rettere sagt. Jeg lot som jeg fikk til det jeg trengte å få til og dro i vei for å ordne en del ting. Mye av det har jeg utsatt i 8-9 uker. Ragnhild Holmås som står bak blant annet #serikkesykut på instagram og boka ved samme navn kaller det «fantomfrisk». 

Det betyr at når vi, jeg, altså kronikeren jeg, finner en aldri så liten gnist av energi en plass langt der inne, så kjører vi på og prøver å få utrettet litt. Jeg regner med det koster en del, så i morgen har jeg ikke lagt noen planer. Ikke i overimorgen heller. 

Jeg må innrømme at jeg lå på sofaen en del timer i går også. Jeg hadde jo planlagt å være fantomfrisk noen timer i dag, så det var greit å forberede seg. Ikke desto mindre startet jeg prosjektet med å bokstavelig talt sjangle ned to trapper for å komme til garasjen. Ikke bare svimmel, ustø også. Dette kan bare gå bra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det gikk vel som forventet. Fikk faktisk ordnet alt jeg skulle. Bortsett fra en ting. Sikkert lurt å ha med sherpa, les småbrukeren, når den skal inn i bilen uansett. Måtte dessverre drite i alt som heter smittevern og holde godt fast i gelenderet på vei ned rulletrappa på hjemvei. Sorry for det. Kan også melde om at handlevogn i gitte tilfeller kan fungere bra som alternativ til rullator. Ser også antakelig bedre ut med handlevogn enn rullator når en gjør det en kan for å late som om alt fungerer bra.

Sofaen er stedet nå. Venter i grunn bare på at migrenen skal ta over. Den pleier det etter at undertegnede har oppsøkt slike steder. Markedskreftenes høyborg, kjøpesenter. Ikke bare ett, men to. Det gjelder å få brukt noen tusen tvert slik at det kan bli lenge til neste gang. 

Hæsjtægg dronningaavnetthandel.

Hva er initiativ?

Initiativ er ifølge thefreedictionary et substantiv nøytrum (til glede for alle norsklærere og andre med tilsvarende preferanser) og ordet er definert som en handling/ide som innleder noe, et tiltak.

Et tiltak som får noe i gang omtales gjerne som et initiativ. Å ta initiativ beskriver ofte noen som tar ledelsen eller føringen, skriver store norske leksikon.

Initiativ – har du det? Hvem kjenner du som viser initiativ? På hvilke områder i livet viser du mest initiativ? 

I min bransje, barnehagen, jobber det ufattelig mange med masse initiativ. Det trer tydelig fram i den situasjonen vi i Norge har vært i i vår. Det lages aktvitetspakker, legges ut filmer, ringes til familier, males, ryddes, bygges, organiseres og ordnes. Og det gledes! Jeg tror ikke det er en eneste barnehageansatt som ikke så fram til en normalhverdag med barnehage MED barn etter at perioden med stenging var over.

Mange viser generelt initiativ ut over det som gagner en personlig. Miljøinitiativ har vi hørt om. Feministisk initiativ. Det arabiske initiativ. Etellerannet veldedig initiativ. Initiativ til å treffe venner er det noen som tar. Støttegrupper på facebook er et slags initiativ. Noen viser initiativ ved å samle inn til de som ikke har noe sted å bo. Noen viser til og med initiativ i senga, står det på internett (!). Halleluja. For enkelte er det nok initiativ å komme seg opp om morgenen.

Jeg mener at alle har det. Både liten og stor, ung og gammel. Alle har et visst initiativ inne i seg. Vi har et overlevelsesinstinkt alle sammen og dermed initiativ! Vi kler på oss hvis vi er kalde. Vi prøver å finne mat om vi er sultne. Vi løper for å komme unna en fare. Hvor mye og hvor sterkt overlevelsesinstinkt eller initiativ er nok individuelt, og ikke minst er det individuelt hvordan vi viser initiativet vårt.

Undertegnede har vanligvis en god del initiativ. Ganske mye mener noen. På grensa til for mye mener nok andre. Selvinnsikt er ei vanskelig greie, men jeg tipper (uten for store odds tror jeg) at noen mener mitt initiativ kan være på grensen til geskjeftig. Da er vi inne på et helt annet fremmedord, som jeg håper å slippe å blogge om. I alle fall akkurat nå. En ting er sikkert: ordet geskjeftig er negativt ladet, mens initiativ, derimot, er positivt ladet. En annen ting som også er sikkert; det er ikke alltid initiativ-genet virker. Noen ganger er dørstokkmila alt for lang. Som da undertegnede skulle skrive dette innlegget, for eksempel. Det satt langt inne, mildt sagt. Men det er der, initiativet, altså.

Jeg tror at initiativ og motivasjon ofte henger tett sammen for oss mennesker. De små menneskene jeg er mye sammen med til vanlig viser dette hver dag. Noen viser masse initiativ hele tiden. De finner på ting å leke og de blir gladelig med på andres lek eller det vi voksne finner på. Andres lek blir gjerne fort påvirket av den initiativrike. Det er en bivirkning det ser ut til å være vanskelig å komme utenom. Viser du initiativ må du også være forberedt på å ta ansvar. Det er en annen bivirkning.

Andre viser kanskje det vi kaller lite initiativ i det daglige. De vet ikke helt hvor de skal begynne når vi skal leke, de finner ikke så lett sin rolle i påbegynt lek eller i voksenstyrt aktivitet. MEN, i en helt annen setting kan vi vise både kreativitet og initiativ som ikke var så lett å se at fantes der i utgangspunktet. De blomstrer, trives og finner motivasjon og trygghet til å vise seg fram i situasjonen! De vet hva de vil gjøre og de har meninger om hvordan de skal gjøre det.

Personligheten vår preger om vi oppleves som en initiativtager eller ikke. En definisjon av ordet initiativ er å få ting til å skje, eller sørge for at ting settes i gang. Noen er veldig tydelig igangsettere. De har et initiativ som sørger for at ting skjer og utvikler seg. I beste fall er de i en posisjon der de kan dra andre med seg på en positiv måte. De liker at ting skjer og liker å vise initiativet sitt. 

Men de kan trenge hjelp. I alle fall trenger de å oppleve en viss støtte. Et initiativ som ikke støttes eller som blir nedstemt gang etter gang står i fare for å dø ut. Kanskje den som viser initiativ mister motivasjonen for å foreslå og sette i gang? Vil vi det?

Hva skjer dersom initiativtakeren slutter å vise initiativ? Hvem tar over. Er det den som henger på som tar initiativ da eller stanser vi opp? Hvorfor viser ikke de andre like stort initiativ? Er de fornøyd med tingenes tilstand akkurat som de er? Er det derfor de ikke tar initiativ til endring, handling eller utvikling? Hvilke forventinger har de til omgivelsene sine? Er de så vant til at andre tar initiativ at de naturlig lener seg tilbake og regner med at andre tar ansvar?  Hvis ingen tar initiativ, skjer det noe i det hele tatt da?  Når er det din tur til å ta initiativet? Hvem er det som tar initiativ til å treffes i din vennegjeng? Hva skjer hvis hun slutter med det?

Vi tar ulike roller i ei gruppe. Vi har både initiativtakeren og følgeren. Vi har noen som alltid mer enn gjerne tar på seg oppgaver, bare noen andre først tar initiativet. Kanskje vi til og med har noen skeptikere og noen som motarbeider. I beste fall har vi den kreative som kommer med spennende innspill, støttespillere og enda bedre; flere med initiativ. Gruppa består også av de som viser tiltak til å gjennomføre oppgaven. Ei dynamisk gruppe trenger nok alle disse. Alle har sin unike rolle i gruppa og er viktig for dynamikken. 

Jeg tror at ambisjon i mange tilfeller er et uttrykk som henger sammen med initiativ. Har du ambisjon om at du eller ting rundt deg skal utvikles til det bedre må det forventes, både av andre og deg selv, at du tar initiativ! Vil du at noe skal skje, må du sørge for at det skjer. Du vil noe mer enn det som er nå. Dermed tar du initiativ til handling og gjennomføring. Din ambisjon om å gjøre ting bedre gjør at du motiveres til handling. Dermed tar du initiativ og blir en initiativtaker! 

La ambisjon, personlig initativ og ansvar hjelpe deg og oss alle gjennom krisa. Da tror jeg vi er best rustet til hverdagen som kommer etter hvert! Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg har initiativrike folk i min krets som tar ansvar for å hente meg ut av bobla og muntre meg opp for tida! Takk til dere!

Det skjer ikke noe før du begynner, vet du!

Kilder:

Store norske leksikon

Thefreedictionary.com

www.askideas.com

Veldig mange sprer om seg med kjeft og ufine kommentarer på det o store internettet. De fleste som ytrer sin mening eller stiller et spørsmål på sosiale medier må være forberedt på å bli kalt mindre flatterende ting. Mange får høre at de er på feil jorde som mener det de gjør og at de er mindre bevart som spør så dumt. Ofte ender kommentarene med ren skjær usaklighet og hets. Argumentasjon og en real logisk diskusjon er fremmedord. Kjeftsmelling, rett og slett.

I dag fikk jeg en real kjeftsmell! Jeg vet ikke helt hvorfor. Sa jeg noe feil? For mye? For lite? Parkerte jeg der jeg ikke skulle? Kom jeg for nære? Hadde jeg feil klær? Tråkka jeg oppi noe? Forstyrret jeg? Eller var det faktisk bare et hint om å dra meg for h…der i fra? 

Jeg aner ikke, kan bare anta… Jeg trakk meg tilbake, argumenterte ikke og unngikk dermed diskusjon. Jeg skjønte ikke språket engang men regner med at kjeftesmellen var helt fortjent. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Ned 10 kilo før sommeren», «Sommerkroppen 2020»… Det hjelper visst ikke med covid19, karantene, nedstenging og begrensning av både det ene og det andre. Enkelte uhumskheter av noen overskrifter slipper vi visst aldri unna. De har allerede eksistert i flere uker. Jeg tror faktisk at artiklene om slanking og sunnhet fra rett etter jul kun ble avbrutt av covid19 for så å gjenoppta spalteplassen litt snikende etter hvert som vi ble mettet på smittetall, ja eller nei til munnbind, karantene og hamstring.

Jeg tenker at uansett så begynner jeg nå å få det travelt med de 10 kiloene FØR sommeren. I alle fall hvis sommeren kommer før september/oktober. Det håper jeg. Altså at sommeren 2020 kommer FØR jeg har gått ned 10 kilo. Jeg håper det for oss alle, egentlig. 

10 kilo er en annen sak. Det vil føre meg tilbake til tenåringstida, faktisk. Litt usikker på om det vil ta seg spesielt godt ut nå 30 år etter. Plutselig et sted på veien blir det en fordel å fylle ut rynkene med noe, og da er det dumt å være for skranten! Som dama langt til fjells sa: «valker er penere enn rynker». Jungelord.

Johan Golden og Atle Antonsen har i sin podcast «Misjonen» på P4 helt på sin plass tatt opp temaet BMI. Ifølge dem så finnes det nå eksperter som vurderer å sette opp grensene for BMI. De er jo basert på folks «normalvekt» og ifølge gutta begynner skalaen å bli noen år gammel. De mener hele skalaen må revideres da normalvekten for den jevne mann og kvinne utvilsomt har økt. 7 av 10 nordmenn er ifølge skalaen overvektige. 

Og når den først skal justeres så er det ingen vits i å flikke. De mener den bør justeres slik at det som regnes som normalvekt faktisk favner de som har gjennomsnittsvekt. Gutta mener det er like greit å øke den såpass at det er litt å gå på, slik at vi slipper å endre den igjen om bare noen få år! Ta i litt, rett og slett. Lurt tenkt, gutter. Og ressurseffektivt! Det liker jeg.

Vipps blir flere av oss normalvektige. «Tjukk er det nye tynn» (Antonsen 02.05.20). 

Sommerkroppen vil dermed være i boks. Skulle Atles og Johans oppfordring mot formodning ikke gå i boks før sommeren 2020 så er følgende oppskrift på å få sommerkroppen 2020 å anbefale:

Ha en kropp, vent på sommeren. Punktum. Ikler du den adekvat badetøy har mange av oss til og med bikinikropp! Ha en fin mandag!

The weather strikes back!

I dag føler jeg ekstra med dere! Vi sørpå våknet i dag tidlig til årets og vinterens første og eneste snøstorm. Ja, dere vet, sånn vær som dere har hatt siden oktober. Eller muligens september. Hva vet jeg? Eller i alle fall nesten sånn vær. Til og med vi litt skranglete av oss klarer nok å måke oss ut etter hvert. Eller bare vente et par timer til det har smeltet av seg selv. D’ække verre enn det. 

Men bær over med oss, kjære nordlendinger. Ord som ekstremvarsel, snøsjokk, farevarsel og liknende vil nok dominere nyhetsbildet ut dagen. Vi blir så lett revet med her sør. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det positive er vel at vi i alle fall kan stå sammen om å slippe plenklipping og luking akkurat i dag. Hellidagsfred og slikt, vettu. Vi er jo alle opptatt av solidaritet for tida!

Å starte dagen med en kaffekopp er avhengighetsskapende. Kombinert med dette er det en kickstart! I alle fall for blodsirkulasjonen! God søndag! 

Småbrukeren og hu sjøl liker å gå ut til lunsj. Det er digg å bli servert akkurat det man har lyst på av kreative retter, gjerne sammen med et glass godt å drikke, sittende helt rolig på en stol. Helst i sola eller halvskyggen hvis det er varmt.

Nå regner jeg med det er en del folk her i landet som har lengtet etter både lunsj og utepils i sola. Småbrukeren og jeg tok lunsjen ute i dag vi også. Men vi gadd ikke stå i kø for å sitte bak et plexiglass. Vi valgte et sted som var koronafritt og fredelig. Noen få forsiktige skritt til skogs, flatt og lett terreng, tilpasset hu sjøl med slarkete kne og lite samarbeidsvillig kropp. 

Serveringen var aldeles glimrende. Småbrukeren er god der. Pannekaker med salt karamellsaus og skogskaffe sto på menyen. Temperaturen var innafor og det historiske suset over plassen akkurat passe eksotisk. Ryggstøet var et furutre og underlaget lyng med sitteunderlag. Selskapet var ypperlig. Altså småbrukeren. Han skravla akkurat passe mye. Ellers var det deilig stille der. Ut over det så vi en ruslende mann. Ei firfisle eventuelt en hoggorm. Rakk ikke artsbestemme før vedkommende var borte. Og to joggere. Dem om det. De to siste så ikke oss. Sikkert så slitne at de hadde kikkertsyn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse