Where did all the rum go?

I går leste jeg et innlegg, en kronikk tror jeg det var, der en mor advarte mot alle «kostymefellene» det var mulig å gå i før årets Halloween-feiring.

Ikke la ungen ha på indianerkostyme eller noe som helst annet som kan illudere urbefolkning. Av noe som helst slag. Det er ikke stuerent. Av forståelige årsaker. Vi tuller ikke med etnisitet i 2021. Disney blir med andre ord trøbbel med en gang. Glem Moana, Aladdin og Pocahontas. De er såå 2019. Ellernoe.

Jeg husker enda mitt Månestråle-kostyme og ikke minst det rutete Huset på prærien-kostymet mora mi sydde og utstyrte meg med en eller annen gang på første halvdel av 80-tallet. Det var så mye enklere da. I alle fall noe. Og dette dreide seg selvfølgelig om karneval. Halloween skulle det gå halvannen generasjon til før vi i det hele tatt hørte om. Krenking også, forresten.

Månestråle var forresten datidens forgjenger til Pocahontas, for dere som lurer. Relativt tøff og selvstendig indianerjente som hamlet opp med det meste av utfordringer. Sammen med bikkja Tinka. At hun hadde relativt raus utringing og skyhøy splitt i «kledet» hun brukte som arbeidsantrekk var nok kun tilfeldig. Og det gjenspeilet seg ikke i mitt kostyme.

Det gjelder å unngå kjønnsstereotype kostymer også. Spiderman kan gå om du er jente. Er du gutt så unngå han og Hulken. Heks og trollmann er så typisk. Og hva kommer mammapolitiet til å si om du sender dattera ut som en fantasiløs prinsesse? Uavhengig om akkurat prinsesse er det som står aller høyest på ønskelista for den håpefulle. Vil lille Petter ha prinsessekjole så er det greit. Men forbered både han og mor og far på rimelig mye oppmerksomhet underveis.

Jeg innrømmer glatt at uvanene mine fra 80-tallets karneval fulgte meg godt inn på 2000-tallet. Jeg har sendt fra meg både heks og prinsesse til Halloween-feiring og karneval. Gjentatte ganger. Uten å blunke. Husker jeg riktig så dukket en engel og ei marihøne opp på et tidspunkt også. Men det var kun sporadisk.

I år bedrev undertegnede og avlegger dypdykk i utkledningskassa tidlig i planleggingsfasen. Slikt noe eksisterer selvfølgelig hjemme hos ekte barnehageansatte som meg. Selv om åra for å utstyre mindreårige med kostymer er over for årevis siden. Kassa er der. En del av yrkesutrustningen. Det fins både cowboyer, cancan-dansere og feer nedi der. Og pirater.

Det er mulig pirat ikke er stuerent også. Ikke vet jeg, men en eller annen langhåra dude med hang til båtliv og kriminell virksomhet kan muligens føle seg krenket. Beklager.

For det ble pirat, til mors store glede. Avleggeren har gjort hovedstaden utrygg i helga. Jeg tviler på at den kvinnelige Sparrow-utgaven legger ut på noen trick-or-treat-runde i kveld. Antakelig har hun ikke så lyst på godteri….

Jack Sparrow lurer på hvor det ble av rom’en? Noen som har sett den?

Hvem av disse har støkki av med rom-en? Det må påpekes at prinsessen til venstre og piraten til høyre skulle på karneval. Halloween foregår i midten…
4 kommentarer
    1. Jeg ønsket å “bli” indianer på ekte da jeg var liten. Månestråle var skikkelig forbilde, og Sølvpilen så kjekk 😀 Ja, ting var noe lettere før 🙂 Fine antrekk/kostymer da 🙂

      1. Ja jeg fløy stadig rundt i skogen og “var” indianer. Ren heltedyrking. Avleggeren snakket om å være dusjforheng til halloween i år…men valgte pirat. Sikkert mer praktisk og hensiktsmessig ;-D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg