Neste uke tenker jeg at jeg skal skrive litt om fatigue. En ganske så underkommunisert og lite vektlagt del av fryktelig mange varige sykdommer. Men en rimelig invalidiserende og frustrerende del av hverdagen for alt for mange kronikere. Og faktisk en grunn til at innlegg om slike tunge greier ikke kan skrives midt i forberedelser, kall det vorspiel, til annen moro. Men neste uke, da skal jeg rope (i alle fall skrive) litt sånn passe høyt om fatigue.

Dagens forsøk på å «lure» egen fatigue startet i går. I kveld skal jeg nemlig være sosial. I alle fall gjøre et forsøk. Dermed var det bare å begynne vorspielet i går. Det vil si legge opp både gårsdagen og dagen i dag slik at det er størst mulig sjanse for at kvelden blir både morsom og givende og med grei boblefaktor. Gjøre minst mulig på lengst mulig tid. Helst ikke snakke engang. Ingen fysiske eller mentale utskeielser. Og helst sove litt lenger enn nullfemettellerannet i dag.

Med fatigue i kroppen er det slett ingen selvfølge at lureriet virker. Fatigue er ikke forutsigbar. Men gjør jeg for mye annet først, så er det nesten garantert at det siste på agendaen må utsettes eller avlyses. Det er i alle fall sikkert. Da fatiguen kom inn så røk impulsiviteten ut, for å si det sånn. Sammen med forutsigbarheten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men i kveld blir det bobler. Det er jeg rimelig sikker på. Jeg håper å bidra bittelitt til en festlig kveld. Og det er jo bra at utholdenheten til slikt, altså fest, i utgangspunktet var rimelig bra. I og med at vorspielet uansett form og innhold startet allerede i går…

Eplejuice og bris – funker til fatigue-vorspiel. I alle fall med stett.