Det er skikkelig in med comeback for tida. Marit Bjørgen skal, leser jeg blant annet. Hun om det. Jeg planlegger et sjøl også. Selv om jeg har påberopt meg opptil flere: på fotballbanen. Minst to av dem etter fylte 40. Comeback kan være farlige greier.
Men nå leser jeg altså at det er duket for comeback i tekstilbransjen. Hvor etterlengtet det er kan nok diskuteres. Jeg kjenner at jeg er på nippet til å få kamferdropset og fyrstekaka i vrangstrupen helt til jeg får klikket meg inn på lenken og finner ut at det er en betydningsfull og kjær venn som står for comebacket.
Ball-genseren! La oss ta et minutt eller to og bare kjenne på følelsen. Ball-genser! Et stilikon og statussymbol fra 80-tallet som gjorde enhver forvirret tenåring uovervinnelig, direkte trendy og dritlekker. Eller? Noe alle «skulle» ha, det er sikkert og visst. I alle fall sto den så lenge på ønskelista at da undertegnede endelig fikk anskaffet seg en, så hadde de som var litt kjappere ute fått både sin nummer to og tre. Sånn fungerer jo trendskalaer. Og her snakker vi jo tross alt om et plagg som var så populært at det ble solgt over 500 000 eksemplarer bare i de nordiske landene.
Men for noen minner som vekkes. Minner om gensere i kombinasjon med Levi’s 501, seilersko og tennissokker. Frottehårstrikker i mildt sagt stritupert og glasert hår, discobelter, pasteller og plastøreringer. Eller plastknapper i pastell som også var innom øra de åra, husker jeg. Og sykkelbukser. Helt uten sykkel. Svart eller i matchende pastellfarge. Matchende til ballgenseren, altså.
Og så alle minnene som dukker opp om hva vi bedrev tida med når vi iførte oss disse genserne. At jeg fant det aktuelle bildet akkurat nå var en rimelig pussig tilfeldighet. På leting etter bilde av avleggeren som liten kom jeg da over et bittelite, halvmørkt foto av en gjeng tenåringer på tur i skogen. Det bærer preg av å ha vært limt inn i ei bok. Trolig ei skoledagbok av type Pusur eller Topp. De som nesten liker fyrstekake vet hva jeg snakker om. Men altså et bilde som hadde såpass med godfølelse at det fikk plass i boka og dermed var med til daglig!
Vi drev ellers ikke veldig mye med friluftsliv og det var ikke så langt fra parkeringa (dit vi antakelig ble kjørt, jeg tør egentlig ikke tenke på av hvem, for vi var nok definitivt ikke eiere av egne førerkort enda). Men vi skulle grille, og jeg husker enda at jeg hadde med for lite grillkull slik at vi måtte ta i bruk kongler. Pølsene, jeg antar vi grillet det, ikke så opptatt av sunn mat og 5-om-dagen da, ble varme og vi var dritkule i ball-gensere og annen egnet eller uegnet pastell.
Sist lørdag var jeg tilbake på åstedet. Dog uten ball-genser (lurer på hvor den er nå?), men med kano og fiskestang. Turene i skogen har blitt flere og flere og jeg gleder meg til første gang jeg møter en ball-genser. 30 år etter! Beklager på forhånd til eier da jeg ikke kan gi noen garanti mot pinlig stirring og ren skjær eufori. Lurer også på om dette er en trend avleggeren kommer til å slenge seg på. Det blir i tilfellet stas!
PS. Jeg ber om unnskyldning for å ha lagt ut bilde uten å spørre de fotograferte. Siden bildet er stappmørkt og av såpass dårlig kvalitet, regner jeg egentlig med at ingen gidder misbruke det. Ingen navn er heller nevnt. Helt bevisst. Og: alle ser jo smashing ut, uavhengig av hvor vi ligger på dagsaktuell trendskala…FOR en gjeng!
Kilde: KK, bilde: Ball.
