Jeg tok en sjans og ble belønnet. Flaks kan en vel si. Men som både en vis mann og en vis kvinne har sagt, jeg vet ikke hvem som var først, så ser det jammen ut til at jeg får mer og mer flaks dess mer jeg øver. Eller gjør en ting, da. Det kalles vel erfaring.

Kaldt har det vært over hele fjøla de siste dagene. Grått og trist også. Minus 19 grader og slikt innbyr ikke akkurat til utstrakt friluftsliv. Men i dag tok jeg sjansen og oppsøkte litt høyereliggende strøk med mer snø. Det så egentlig ut til å gå i vasken, da jeg oppdaget at trugene var glemt igjen hjemme (!). Men heldigvis var jeg fortsatt i bilen og ikke lenger unna hjemme enn at det kunne forsvares å snu og hente dem. Tungt skydekke og lett snødryss lovet heller ikke godt. Men friluftsheidi har ikke lett for å gi seg når hun har bestemt seg for noe. Ikke engang når det hadde vært lurt.

Vel framme med parkert bil så var det fortsatt 14 minus. Men både vindstille og tilløp til sol. Akkurat som jeg hadde håpet på. Flaks. Media har i det siste hatt fokus på påstått konflikt mellom langrennsløpere og vandrere. I skiløypa. Jeg tror jeg hører til den siste gruppa. I dag er det nemlig jeg som har gått delvis mellom sporene og delvis ved siden av løypa. Med truger. Det skal sies at sålen i løypa var av det solide slaget og jeg synker ikke akkurat så dypt ned og lager ødeleggende spor med truger på. Snø i løypa tydet ikke akkurat på at den var nykjørt heller.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nok unnskyldninger! Det ble en kjempefin tur. Kroppen reagerte ikke verre enn at jeg nådde målet. Målet var hytta. For heldige meg har nøkkel til hundrevis av hytter over hele landet. DNT-nøkkel. Det ble bål i vedovnen i stedet for i snøen. Ei tømmerkoie som ikke er brukt siden midten av november blir ikke så innmari varm av ei lita kaffestund med fyring. Jeg tror jeg klarte å få termometeret som hang på veggen opp i minus 3, før jeg pakket og gikk hjem. Men adskillig bedre enn ute var det jo. Og varme ostesmørbrød smakte godt selv om de kom fra vedovnen.

På hjemveien så jeg at det var spor av både skiløper og bikkje i løypa. Men jeg så og hørte ingen. Faktisk var det helt fullstendig komplett stille i skogen østpå i dag. Ikke en fugl og ikke engang en svak flydur eller ei bikkje med ulekonsert hørte jeg. Bare meg og trugene.

Så flaks kan man ha når man tar en sjanse en torsdag i desember 😊