«Den kjennes litt stinn så jeg tror det er lurt om du kommer hit med jevne mellomrom», sa hun i dag. Fysioterapeuten som behandler lymfødemet mitt i legg og lyske etter melanom-operasjonen for to år siden.
Jeg har ikke vært hos henne på tre måneder og forventet vel egentlig at jeg skulle få «fri» i alle fall så lenge til neste gang også. Men den gang ei. Leggen var litt «stinn». Og «stinn» er altså dialekt for væskefylt og litt sånn «sprengt medisterpølse». Ish! Og ja, det har jeg jo kjent sjøl. Spesielt når kompresjonsplagg er på over lengre tid.
Så da er det bare å legge inn lymfedrenasje hos fysioterapeut i kalenderen igjen. Men heldigvis bare månedlig foreløpig. Så er det bare å håpe at det holder! Jeg krysser fingra. Men ikke beina. Det er ikke så lurt for da risikerer jeg at leggen blir enda mer «stinn».
