Når kuldegradene nærmer seg tjuetallet og jeg er på vei innover skogen med trugene på beina og sekken på ryggen en fredagsettermiddag i februar; da er skogens ro ganske så magisk. Helt alene og langt til skogs.
Og når jeg stopper så knirkinga fra trugene stilner og det eneste som rører seg rundt meg er florlette snøfnugg – ja da er skogens ro intenst tilstede!
Og takk for det!
2 kommentarer
Det ser bare sååå deilig ut! Vakre bilder <3
Det er like deilig som det ser ut 🙂