Du som kalte slike som meg og andre usynlig syke for «arbeidssky» – skam deg!
Du som sa «det er bare å ta seg sammen» – skam deg!
Du som tenkte «vi er alle slitne, du får skjerpe deg og begynne å trene» – skam deg!
Du har stående tilbud om å bytte skrog med meg hvilken dag som helst. Du må gjerne både jobbe, ta deg sammen og trene med den lånte kroppen! Vel bekomme! Som de fleste andre med «usynlig sykdom» er jeg også god til å skamme meg. Så det kommer til å bli lett for deg når du låner kroppen min.
Jeg for min del? Jeg er lei av å skamme meg! Jeg er lei av å ikke finne løsningen på smerte, utmattelse og strev. Jeg er lei av å ikke klare å forklare til andre hvordan det er å våkne om morgenen med like vondt i armer og bein som det jeg la meg med. Jeg er lei av ikke å kunne snu meg i senga om natta for det gjør alt for vondt og krever haugevis av konsentrasjon og justeringer for å få lov til å sovne igjen. Jeg er lei av å stå over toalettbesøk når jeg er ute på restaurant eller liknende fordi jeg er redd det er for langt å gå og jeg stoler ikke på at jeg klarer å holde meg på beina hele veien. Selv om jeg drikker farris. Jeg er lei av ikke å klare å pusse tenner med høyrehånda på grunn av smerte og hevelse. Jeg er lei av å fly på do ørten ganger før jeg kommer meg ut døra fordi magen er i ulage og å være desperat etter å finne doen etter en halvtimes kjøretur eller mindre. Jeg er lei av å sitte på rompa i sofaen i stedet for å være ute i frisk luft og på tur. Jeg er lei av ikke å kunne gå dit jeg vil når jeg vil. Jeg er lei av å gå trapper som et småbarn som akkurat har lært å gå. Jeg er lei av å ha kramper og ufrivillige utfall med armer og bein. Jeg er lei av å være så inni granskauen kje.
Jeg er lei av å planlegge alt til minste detalj for at energiregnskapet gjennom uka skal ende på et rimelig akseptabelt nivå. Det vil si at er jeg på et møte på tirsdag så er det ikke mulig å fungere på jobb før torsdag og skal jeg treffe folk etter det så er det tidligst en mulighet på lørdag…hvis jeg er heldig. Annenhver dag med andre ord!
Bytt gjerne med meg! Jeg må innrømme at før jeg ble så syk hadde jeg ikke peiling sjøl! Jeg tenkte, som mange andre, er det ikke mulig å prioritere og trene og ta seg sammen slik at det fungerer? Selv om du har en diagnose? Beklager, folkens! Uvitenhet, rett og slett! Å ta meg sammen, ignorere signaler og skjerpe meg har ført meg hit jeg er i dag. Lurt av meg! Not!
Nå jobber jeg hver dag med å bli frisk. Eller i alle fall friskere! Oktober har så langt ikke vært noen høydare, for å si det slik. Foten kramper seg nesten konstant, armen er vond, bekkenet er håpløst, magen er vrang og jeg er relativt på skrå. Men fingra fungerer heldigvis. Og bloggen får kjørt seg!
Kjære dere som har en «usynlig diagnose» og kjemper hver dag for å skaffe dere selv en viss livskvalitet – jeg heier på dere! ALLE er mer enn det du ser. ALLE har sin historie og sine kamper å kjempe. Dere som ikke kan ha respekt for det og som kun ønsker å kjenne og forholde dere til deres egen «sannhet» om hvordan livet skal leves og utfordringer møtes – SKAM dere! Eller ha ydmykhet nok til å tenke «dette vet jeg ikke nok om, så jeg kan ikke uttale meg!». Jeg kan kun snakke for meg selv og et er ikke sikkert jeg kan svare noe fornuftig, men dere er velkomne til å spørre!
Og til deg som er lei av gjentakelser og tenker at «maser a om det her igjen!?», sier jeg bare: Ja, jeg maser om det her igjen. Fordi det er viktig og fordi det meg bekjent er fryktelig mange som opplever fordommer som for mange fører til skam og skamfølelse. Hver dag. Fortsatt. Uansett hva de sliter med, hvilken diagnose de har eller ikke har eller hvordan livet ser ut. Jeg lever mitt liv så godt jeg kan, noen ganger er jeg på høyden syns jeg, andre ganger er det brattere. Hvilken diagnose jeg har syns ikke utapå og spiller ingen rolle for deg eller nabo’n. Livet skal leves uansett. Sånn er det for oss alle.
Jeg for min del: jeg øver meg på å slutte med skam! Jeg skammer meg innimellom, så klart, jeg er forbanna, lei meg, motløs og motivert om hverandre. Men jeg øver og satser på å bli kjempegod til i alle fall å gi f… i en alder av bare ca 78! Jeg regner med jeg finner ut av de greiene med energiregnskap i den alderen også. Ønsk meg lykke til!
Innlegget er redigert og bearbeidet med utgangspunkt i tidligere blogginnlegg med samme navn.
Lykke til!
Og TAKK!!
💪💪💪
Kunne ha sagt det samme. Prøver å ikke bry meg og bare leve livet mitt. Uansett hva man gjør, så er det noen som ikke er enig. Lykke til.med deg.
Det er bare du som vet hvordan du har det. Heia deg!
Lykke til og takk for at du hjelper meg og andre til å forstå bedre. Jeg trenger å vite! Klem ❤
Det er akkurat derfor jeg fortsetter å “mase” om det. Opplysning. Selv om de som i utgangspunktet reflekterer, som det virker som du gjør, antakelig ikke er de som trenger opplysning aller mest🙂Lag deg en finfin tirsdag🙂
Utrolig bra skrevet og lett å kjenne seg igjen i ! Skam har aldri ført noe godt med seg, men fy søren å vanskelig det er å slutte å skamme seg over de små øyeblikkene der ting er bra. 🥰
Takk for det 🙂 Ja, dette er ikke for amatører! Lag deg en fin onsdag 🙂