Jeg elsker å bake. De som kjenner meg vet at det er med forkle og sleiv jeg virkelig kommer til min rett. Jeg svinger meg gjerne på kjøkkenet med visp og slikkepott og opplever hver gang at jeg får til både luftige boller og saftige kaker. Jeg får alltid minst like vellykket resultat som enhver nettside og kakeblogg du kan tenke deg. Gjærbakst, kaker og ikke minst deilige cupcakes med kunstferdig dekor er ikke noe problem for meg. Lett.
Bare jug, selvfølgelig. Ingen tvil om at akkurat det kan bekreftes. Bare spør hvem som helst, egentlig. Såpass lite ivrig og såpass lite mestring i bakstens verden er det her at jeg både har mistenkt genfeil og eventuell adopsjon. Mine formødres prestasjoner på bakefronten styrker egentlig bare den mistanken. Hva skjedde, liksom?
Jeg har kun en forklaring og det er at det som skjedde da jeg skulle feire min 5-årsdag var såpass traumatisk at jeg og konseptet krem og kake ikke har gått sammen siden. Kort fortalt så tryna jeg midt i bløtkaka. Det ble mye skrik og hyl, klesvask og panikk. Og noen måtte sikkert gå på butikken enda en gang. Antakelig helt essensielt for mitt forhold til baking det her. Det verste var vel at jeg ikke engang likte bløtkake på den tida.
Heldigvis, eller kanskje mer på tross av, så har avkommet noe bedre evner. Hun tar gjerne på seg både kanelsnurrer og cupcakeproduksjon og faren for å mislykkes er betraktelig mindre for henne enn undertegnede. Det er derfor med glede jeg i dag baker sammen med henne. Flere kokker og dermed en god del mere søl, men rydde kan jeg i alle fall. Og siden hun har ansvar for halvparten av bakstemenyen vil vi i alle fall ha noe å servere. Som hun sa: «det er lurt å bake flere ting, vet du, så blir sikkert noe av det bra». Bakt med mora si før, hu der.
Foreløpig er vi kun på smakepådeigenstadiet. Det viktigste stadiet, spør du meg. Og egentlig det stadiet jeg opplever mest mestring… Hvis en da ser bort fra den rene kakespisinga. Det liker jeg. Og det er ikke jug.
Rart egentlig at bolleslikkingsrollen gikk til noen annen allerede på skoleavslutninga i 1.klasse våren 1980. Jeg husker enda frøken Pollen…:
Frøken Flaten kokte maten, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Myren passet komfyren, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Teigen rørte deigen, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Møre kjernet smøret, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Hegg vispet egg, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Strømme hentet rømme, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Storm smurte en form, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Trinn satte kaka inn, og frøken Pollen slikket bollen.
Frøken Tut tok kaka ut, og frøken Pollen slikket bollen.
Jeg er helt sikker på at Alf Prøysen også helst ville være frøken Pollen.
